Noen ganger er det fryktelig vanskelig å vite hva man skal mene. Tror jeg den vanlige mann kan være en som også begår overgrep og voldtekt? Jeg gjør det. Tror jeg den vanlige mann har en annen opplevelse av overgrepet enn offeret? Tror ofte det også. Tror jeg den vanlige mann som oftest vet hvor grensen går? I aller høyeste grad tror jeg på det også. Hva jeg skal mene om saken som regjerer som bare det på nett, det vet jeg ikke helt. Men jeg vet at jeg synes at Beate har noen viktige tanker om det:
Om hun lyver? Akkurat denne saken i seg selv er uinteressant for meg. Det som er interessant er at den beskriver en situasjon som vi kjenner så alt for godt igjen. Og da er heller spørsmålet, hva betyr løgn i dette? At hun aldri har sett disse mennene? At de har vært i en seksuelt ladet situasjon, men som de opplevde var greit og hun ikke? Det siste er vanligvis svaret. Da trenger man ikke en domstol, da trenger man en mulighet for å si ifra, og for å la mennene vite at kvinnen her opplevde situasjonen som et overgrep. Uansett hvordan de opplevde det.
Noen ganger er jeg ihvertfall glad for at de få situasjonene jeg opplevde som ung og de sjansene jeg tok, som jeg ikke opplevde som sjanser å ta da, ikke ble vonde historier å bære på.
mars 13, 2007 at 7:35 pm
Dette har jeg også tenkt mye på.
Jeg var helt, helt uten info om vennevoldtekter da jeg var i “rette alderen”. De fleste er vist det.
Og de fleste av oss har jo klart seg bra, i svært mange slik situasjoner som man sier at man bør unngå.
Og i ettertid, er det ikke nettop slike situasjoner som har gitt noen av de fine minnene? Det er et paradoks det der. Det fine var jo nettopp å gå en tur med en gutt man nettopp hadde møtt. Å bli med på et naschpill der man ikke kjente noen. Å dra på ferie alene, finne folk og henge seg på.
mars 13, 2007 at 10:05 pm
Oi. Dette kunne jeg skrevet selv. Jeg har gått med noen tanker rundt dette i dag jeg også, men finner temaet nesten udiskuterbart fordi det er så mange forskjellige aspekter. Så jeg nøyer meg med å slutte meg til den siste setningen din. Det var så bra skrevet.
mars 14, 2007 at 8:14 am
Beste: Det er veldig sant det med at nettopp mange av de stundene som kunne hatt en potensiell situasjon i seg, er noen av stundene jeg husker med glede. Og som jeg mener var viktig, det VAR viktig å få lov til å være litt uforsiktig, ung og dum! Det er sikkert like viktig idag.
Frydefull: Noen ganger er det bare umulig å vite hva man skal mene, hvordan man skal mene det, og så er det en liten stemme som også sier at det er noe man BØR mene noe om; ikke lett det der…
mars 14, 2007 at 9:44 am
Akkurat nå trives jeg litt med at a-en og s-en er så nær hverandre på tastaturet.
mars 14, 2007 at 10:20 am
??? Jeg veit jeg er treig, men???
mars 14, 2007 at 4:23 pm
Du har omtalt meg som “Beste” i stedetfor “Beate” i kommentaren her oppe.
mars 14, 2007 at 5:58 pm
Aha
Beste Beate – ikke noe dårlig kombinasjon min venn.