Jeg er bibliotekar. Og nysgjerrig. Derfor søker jeg på masse navn på tryneboka for å se om jeg får noen treff.
Men det slo meg her om dagen at jeg aldri kommer til å finne alle de jeg har truffet som små glimt på reiser. De jeg tilbrakte noen timer, dager eller uker sammen med. Som jeg har delt store og små tanker med. Kanskje tanker jeg aldri har delt med noen andre. De jeg selvfølgelig ikke husker navnet på lenger, eller bare har et fornavn på. Kanskje jeg er så vidt husker navnet på stedet vi møttes.
Han som skysset meg fra ungdomsherberget til minibanken et eller annet sted i Mexico, slik at jeg fikk betalt overnatting. Som var verdens hyggeligste fyr og som nettopp var ute av fengsel “’cause he just kept stabbing people…”. Eller Barrabas som lot meg få husly da jeg klarte å forbrenne meg under den sterke sola i Mexico. Eller han jeg tok bussen med over halve USA og som fortalte meg hele livshistorien sin og som skrev flotte brev i mange år. En nattetur i Italia med gode samtaler og mange ukjente. En hel liten hær av mennesker det ville vært fantastisk å få lov å si hei til og få et aldri så lite glimt av hvor de er og hva de gjør nå.
En hel liten hær av mennesker som har vært med på å skape fliker av den historien som ble min. Det er kanskje ikke meningen at jeg skal finne dem igjen. Det var bare slik at de skulle være med å lage en liten bit av lappeteppet.
