Rosa Tequilashots, sykkelturer og firfisler- en historie om ferie på flere måter?

På det allerede omtalte perfekte hotellet vårt var det også reisekontor. Det er nokså vanlig på hoteller i Cancun, slik at turistene kan slippe å tenke så mye selv og heller få andre til å arrangere turene for dem. Forrige gang jeg var i Cancun, for femten år siden bodde jeg på ungdomsherberge og privat. Jeg tok alle de skranglebussene som lokalbefolkningen tok og båtturene var alltid med de båtene som hadde ferjeleie utenfor turistsonen. Med en niåring på tokt tenkte jeg at det var hakket lurere å gjøre det enkelt. Ting tar ofte litt ekstra tid i Mexico, og da er det greit å bli loset litt

På “vårt” turistkontor satt det en dame, Diana, som skulle vise seg å være verdens hyggeligste, ærligste og hjelpsomme. Hun klarte å holde tilbake avgangen på båten til Isla Mujeres for oss, slik at to syvsovere kom seg over til øya før dagen ble for voksen.

Så vi løp avgårde, ble stoppet rett før ombordstigning for bildetagning og dermed var vel tonen satt. Ombord var det servering av øl, Piña Colada og Sex on the Beach, mens de ansatte ustanselig informerte om hva man kunne gjøre på øya og hvilket bånd med hvilket farge som betydde hvilken aktivitet. Jeg takket meg selv i stillhet; jeg hadde nemlig bare kjøpt båtturen over. Litt eventyrlysten får man da være! Verre var det å komme seg ut av turistkomplekset da vi gikk på land. Men etter litt surring vandret vi innover mot sentrum av byen.

Jeg ville sykle, Jonas ville kjøre golfbil. Begge ville svømme. En liten detur endte med at Jonas fikk en hennatatovering og jeg solbriller, siden de jeg hadde med til LA fortsatt befinner seg i LA. Så prøvde vi å finne sykler, scooter eller golfbil. Det endte med sykler. To utrangerte skrapsykler, men sykle skulle vi. Etter å ha buksert oss ut av sentrum begynte vi turen mot enden av øya. Den er ikke stor. Men etter en god stund begynte vi å innse at å sykle rundt i tredve varmegrader ikke er så godt på to slitne sykler. Heller er det ikke så kult at niåringen ligner sin mor og blir nokså amper i varmen. Så jeg innså at min gode idè ikke var så god allikevel. Vi snudde, leverte syklene og gikk for å leie en golfbil.

Og på golfbil, sammen med alle de andre turistene, putret vi altså rundt øya. Med en fotostopp, spisestopp og firfislestopp. Svømming rakk vi ikke, bortsett fra at Jonas fikk seg en dukkert rett før båten gikk tilbake.

Men fornøyde var vi. På vei tilbake satt vi solslitne og varme og så på det fine havet. Helt til personalet ombord begynte med allsang, alldans og rosa tequilashots på flaske som de helte ned i kjeften på de som ville ha… Jadda. Jonas var dypt fasinert og fulgte med på både shotsservering, dansing og “the sexiest man-contest”. Jeg hadde ikke egentlig noe godt svar på hans spørsmål om hvorfor de gjorde alt dette, og er vel enig i hans konklusjon: “Jeg synes det ser ut som bortkasta tid, jeg mamma”. Men som jeg sa til ham; “Jeg skal høre med deg igjen om en ti års tid hva du synes om slik festing”