vakkerjævligtoppen

Jeg har kommet helt ut av det som heter trening. Jeg savner å kjenne overskuddet ligge og lure baki der når resten av hverdagen butter. Så etter en kranglete start på dagen satte jeg nesa mot toppen.  Jeg bor rett ved en topp som er fin å se på nedenfra. Den er derimot helt jævlig å forsere når formen er slik den er. Melkesyra kom etter halvgått bakke og pusten gikk som en blåsebelg.

Men da toppen var der og jeg kunne titte utover, da var det vakkert. Det er er fint å se utover dalen og husene der nede.

Om en liten stund blir det en annen utsikt. Jeg vet ikke helt hvilken ennå.