meg
Nesten 40 (og med nesten40årskrise rundt hjørnet). Gift med en vakker, fin og snill Ulf og har to fine, aktive, temperamentsfulle, kranglete, humoristiske, lure, smarte, kloke, lekete, alvorlige, blide gutter.
Etter å ha snakket en masse frem og tilbake og prøvd uten å prøve hardt på å bli gravide igjen, bestemte vi oss for at vår siste graviditet skal bli anderledes. Vi skal adoptere fra Kina.
2 katter har vi, har bodd ute i gokk på landet. Siste tillegg i familien var en hamster… Helt til den ble spist av den ene katten. Hytte i Østfold, vin på verandaen og i stadig diskusjon om sjuseter eller ikke. (Hvordan det gikk, kan du jo se her) Vi flytter på oss og havner litt mer bynært sommeren 2008. Hvordan få hverdagen til å gå på en slik måte at vi har to trygge unger som trives, er sikre på seg sjøl og det de vil. At vi og de har en følelse av hva som er viktig og riktig for dem og alle rundt seg. At jeg gjør det jeg gjør på en best mulig måte slik at det blir bra nok. Det er de store og viktige tingene mine.
For det meste er det nok venner og familie som leser denne, men er du en annen fra et annet sted; så er du hjertelig velkommen!
Og lurer du på nicket mitt? Ta en titt her.
Hei Karianne,
Jeg “ramla” over siden din for noen dager siden, utrolig koselig å lese om deg. Man tenker innimellom over hvordan det har gått med de forskjellige personene man engang kjente.
Morsomt å se bilder av deg – du har faktisk ikke forandret deg særlig, og du hoder deg ung og sprek ser det ut til.
Hvem er så jeg, jo jeg er Laila fra Utne – husker du meg? Det begynner å bli ganske mange år siden du flyttet….
Jeg bor i Bergen (har bodd her i snart 19 år nå), sammen med min gode samboer og våre 3 barn. Ungene er i alderen 2-10 år, så det meste av fritiden går til å følge de opp med lekser og fritidsaktiviteter.
Håper forkjølesen holder på å slippe taket!
Jøss!!!
Sender også av og til tanker til de menneskene som har vært innom livet mitt, som deg.
Dette var utrolig morsomt
Mannen min og jeg hadde en sommertur til Utne for noen år siden, da eldstemann var to år. Og veiene og husene var så små! De som så så store ut da vi var små
Godt å høre at livet er bra med unger og mann, slik det skal være. Som du har skjønt er vi på en litt lengre vei, men vi blir til slutt fem vi også.
Dropp gjerne innom flere ganger!
Hei -igjen!
Jeg kommer nok til å stikke innom innimellom, det var utrolig artig å “bli kjent med deg igjen”. Blir også spennede å se hvordan det går med adopsjonen – utrolig hvor lang tid slikt tar. Har en kollega som adopterte fra Kina for 5 år siden – hun sier det var veldig overveldende å få overlevert et lite barn og vips være en familie på fire. Kinesiske myndigheter hadde også problemer med å skjønne hvorfor i alle dager de ønsket et barn til når de allerede hadde en gutt! – skulle de ha en hushjelp? (det skapte ikke noen problemer i forbindelse med adopsjonen, men det viser hvor forskjellig vi ser på det med barn).
Skulle du være i Bergensområdet må du ikke være redd for å ta kontakt – det hadde bare vært hyggelig.
Jeg ser jeg klarte å rote det til da jeg la inn første “posten” – skulle selvsagt lagt den under “deg”. Du må bare flytte den eller slette dersom du har anledning til det.
/Laila
Det var en flott beskrivelse av deg selv og ditt. Jeg mesunner deg ikke på å bo ute på landet, selv foretrekker jeg storbyer.