Livets uutholdelige letthet – jobbekrøll del II

Altså, så var det jobbintervju på fredag. Akkurat 59 minutter langt.

Har ikke vært på så mange intervjuer i mitt liv, men dette var egentlig veldig lærerrikt. Mannen var flink til å vinkle spørsmålene på en måte som utfordret meg i svarene jeg måtte gi. Samtidig var det et hyggelig intervju. I etterkant går jeg alltid gjennom hva jeg svarte på hvilken måte og er selvfølgelig ikke helt fornøyd.

Så var det energibruk, da. Er det noen vits å gjøre en stor ting ut av dette? For og imot å beholde nåværende jobb kommer her:

MOT:

  • Jeg har ikke vært her jeg er i et halvt år en gang, hvor kult kommer det til å være å si opp?!
  • Jeg har vært åpen og ærlig om ting jeg ikke har vært fornøyd med, og leder her har faktisk tatt det til etteretning og prøvd å endre på ting – det er jo veldig bra!
  • Jeg har en bedre balanse mellom arbeid og fritid enn jeg har hatt de to siste årene. Det er kjempedeilig å kjenne at overskuddet er der. Jeg kan ikke miste det!
  • Det er helt sikkert at denne arbeidsplassen synes det er helt i orden at jeg må «dra på dagen» til Kina og bli borte et halvt år.
  • Muligheten for å kunne få dratt på konferanser og kurs er stor her.
  • Jeg har fått lederen min til å gå med på å støtte lønnskrav etter endt prøvetid.
  • Treghet i systemet gjør endel oppgaver nokså langdrøye…

IMOT:

  • Personalpolitikken her er ikke spesielt oppmuntrende, sjansene for å avansere i lønn (og oppgaver?) er ikke så store.
  • Når jeg har gjort en del av de større endringene jeg er igang med her, er det da så store utfordringene igjen?
  • Jeg kan få muligheten til å ha ansvar for og lede et bibliotek. Er i ferd med å begynne å tenke at jeg fint kan lede!
  • Jeg kommer inn i et helt nytt mijø, har vært i UH-sektoren lenge nå.
  • Lønn?!
  • Over 100 søkere og jeg var en av dem som kom til intervju, det må jo være flere som synes dette høres ut som en spennende jobb?!

Jeg skal passe meg for å ta jobben bare fordi jeg blir smigret over tilbudet. Men jeg aner dessuten ikke hva jeg vil akkurat nå… *sukk*

Råd mottas med takk!

Reklamer

2 Comments

  1. Vi kan ikke si annet enn LYKKE TIL! Selv takket jeg nei til et etterlengtet videreutdanningstilbud i dag. Noen ganger er det best å takke nei, noen ganger best å takke ja. Uansett er det deilig å vite at noen har tro på en og gir en et tilbud – enten det er et intervju, en jobb eller en studieplass. Du duger! (André supplerer i bakgrunnen her at han også nettopp takket nei til en ny jobb som han egentlig hadde ganske lyst på)

  2. Det er egentlig VELDIG godt å høre! At det er greit å si nei, for igår gikk jeg og kjente på at det kanskje ikke er tiden for et skifte allerede, selv om jobben kan være spennende…

    MEN betyr det at det ikke blir Bergen? Det er jo hyggelig for oss isåfall 🙂 Eller var det noe helt annet?!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s