Skip to content

I bloggens natur

desember 5, 2006

Det er fasinerende å reise litt rundt på nett og lese seg opp på den ene bloggen etter den andre. De fleste jeg er innom er blogger hvor folk jeg kjenner skriver. Spennet i dem er stort, fra de som ligger på mitt nivå og skriver litt om alt og kanskje ikke så dyptpløyende, til de som har en sterk mening og et stort engasjement for det de skriver om. De sistnevnte skriver oftere om faglie temaer og emner enn de førstnevnte.

Det er dette jeg liker med bloggingen. Det er ingen fasit for hvilket nivå eller emne, ei heller for stil eller måte å formidle på. Det gir et enormt sprang mellom dem som er flott og faktisk veldig lærerikt.

Jeg hadde en flott samtale her om dagen, hvor vi pratet litt om akkurat dette. Og en ting jeg har tenkt på er at selv om det er personlig og selvsentrert det jeg skriver om, så har jeg en nokså bevisst tanke rundt hvordan jeg skriver hva og hvor jeg mener det går noen grenser. Joda, jeg kan skrive om ting som er nære og private. Men det er også mange ting jeg ikke skriver om. Nei, jeg nevner aldri etternavn eller andre ting jeg mener ikke bør ut.  Og det var faktisk noe jeg måtte tenke litt over før jeg oppretta en kategori med navnet «Bibliotekaren», for det jeg gjorde da var å blande inn litt mer faglig retta tanker. Men jeg gjorde det under den forutsetning at jeg fortsatt serverer det faglige med en personlig vinkling, det kan ikke bli noe mer enn det i denne bloggen. Det vi prata om, min venn og jeg, var at slike grenser har de fleste som skriver på nett. Det er ikke alltid man er seg selv bevisst akkurat det, men de ligger der på lik linje med andre grenser man har når man kommuniserer gjennom andre kanaler.

Så er det allikevel slik at de som skriver mest om emner eller temaer som er faglig «tunge» og kanskje vanskelige viser mange av sine sider og sin personlighet gjennom sitt engasjement og sine ord. Slik at jeg kan fortsette å kose meg med både de bloggene som handler mest om for eksempel å finne stilen i desember, om å være distre i hverdagen, om lyden av leselykke og de som drar større linjer mot viktige ting som konferanser jeg ikke fikk dratt på, innvandringspolitik eller Baghdad Burning: A young Iraqi woman writes about conditions in the country after the war.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: