GullungeSurungeSukkerungen min

Gullunge
Fredag kveld og skogen var stor. Trugene skulle på og Mikkel fikk fullstendig panikk. Mørket var altfor stort og svart og veien opp til hytta umulig å forsere mentalt. Da sier Jonas: «Jeg er redd jeg og, men bare se på lysstrålen, ikke se noen andre steder. Hold meg i hånda, dette går fint.» Hele veien opp til hytta. Mikkel trosset panikken og kom seg inn i hytta og pustet stolt ut – mye takket fantastiske storebror.

Surunge
Etter en strålende lørdag på badeland kom søndagen og en sur åtteåring. Byttingen – jeg aner ikke hvor eller hvem han kommer fra  når han er sånn 😉 – brukte hele dagen til å være sint, sur og tverr. Det hele endte med at han stakk til skogs, mens lillebroren satt i bilen og gråt fordi han var redd vi måtte kjøre fra ham.

Sukkerungen min
Som han sjøl oppsummerer det: «Jeg vet ikke hvorfor jeg blir så sur, jeg. Jeg bare blir det!» Si det du, men jeg kunne da fått en morsdagskos! Kanskje til neste år?!

Reklamer

2 Comments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s