Skip to content

GullungeSurungeSukkerungen min

februar 12, 2007

Gullunge
Fredag kveld og skogen var stor. Trugene skulle på og Mikkel fikk fullstendig panikk. Mørket var altfor stort og svart og veien opp til hytta umulig å forsere mentalt. Da sier Jonas: «Jeg er redd jeg og, men bare se på lysstrålen, ikke se noen andre steder. Hold meg i hånda, dette går fint.» Hele veien opp til hytta. Mikkel trosset panikken og kom seg inn i hytta og pustet stolt ut – mye takket fantastiske storebror.

Surunge
Etter en strålende lørdag på badeland kom søndagen og en sur åtteåring. Byttingen – jeg aner ikke hvor eller hvem han kommer fra  når han er sånn 😉 – brukte hele dagen til å være sint, sur og tverr. Det hele endte med at han stakk til skogs, mens lillebroren satt i bilen og gråt fordi han var redd vi måtte kjøre fra ham.

Sukkerungen min
Som han sjøl oppsummerer det: «Jeg vet ikke hvorfor jeg blir så sur, jeg. Jeg bare blir det!» Si det du, men jeg kunne da fått en morsdagskos! Kanskje til neste år?!

Advertisements
2 kommentarer leave one →
  1. februar 12, 2007 9:49 pm

    Akkurat nå var det en ganske god historie å høre.

    Livet er ikke alltid lett for åtteåringer heller, nei.

  2. februar 13, 2007 8:43 am

    Ikke lett i det hele tatt – verken for åtteåringer eller andre åringer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: