En blå Citroën

citroen.jpg

På søndagen var det en sliten seksåring som skulle legge seg. Vi la oss godt til rette på sengekanten og skulle se i album. Det gjør vi rett som det er, og koser oss med fine minner. Jeg lå og tenkte at det så fantastisk deilig ut med sol og sommer og at jeg gelder meg til hagen er grønn og fin. Plutselig brister Mikkel ut i gråt. Han har sett bilde av Picassoen.

M: Jeg savner den blå bilen, mamma! Jeg vi ha tilbake den blå bilen, jeg vil ikke ha den vi har nå!

Samme hva jeg sa for å trøste; han var utrøstelig og sto hardnakket på at det ikke hjalp det spøtt med mamma, pappa eller andre  – han ville bare ha tilbake bilen.

Mamma: Men vi har hatt mange biler; Golfen, Berlingoen og så Picassoen. De har jo vært fine alle sammen. Mazdaen er jo fin den også?

M: Nei, ingen er finere enn den blå.

Han sovna til slutt ; med hikst i halsen…

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s