Trivialiteter og hauger

Å komme hjem en fredag og vite at det nå er fri, det er deilig. Det førte også til et aldri så lite behov for å shine aldri så lite på huset. Ikke et kjempebehov, men jeg fikk ihvertfall puttet litt inn i oppvaskmaskinen, vaska bord og rydda litt i haugene.

Det fikk meg til å tenke tilbake til den tida vi bodde i Oslo. I en liten, men fantastisk koselig treroms på Enerhaugen. Der var det alltid sånn at vi hadde små hauger av ting flere steder. Alltid en papirhaug på kjøkkenet, en til på kontorbordet og ofte en til på soverommet. For ikke å snakke om haugene vi gjemte i skuffer rundt omkring i lelilghetene. Så fikk en av oss (helst meg) en gang innimellom ånden over oss og raste gjennom noen av haugene og fikk kasta det som kunne kastes og sortert og lagt vekk de papirene som lot seg sortere.

Etter ankomsten til Mikkel minstemann ga vi rett og slett opp. Leiligheten hadde ikke mer lagringsplass og de siste tre månedene vi bodde der var det hauger og kasser over alt.

Tanken var at når vi flytta fikk vi jo nesten tre ganger så stor plass og alle lagringsproblemer ville bli en saga blott. Det første året vi bodde der husker jeg at jeg av og til gikk opp i tredje etasje og titta rundt i tomme skap og på en loftsstue som så og si aldri var i bruk. Men papirhaugene var allikevel der fra første stund. Selv med forsøk på skuffer, plasser og hyller til å samle papirer som synes viktige, så ligger det nesten alltid en haug på spisestuebordet, en på kjøkkenbenken og en på kommoden i gangen. Og åpner du skuffenen i kommoden i gangen, er det uante mengder papirer, ting og tang i dem. Mange ganger har jeg tenkt tanken på å tømme skuffene og rydde en gang for alle. Vi har nå bodd her i seks år og jeg har enda ikke kommet så langt. Og haugene fortsetter å sette sitt preg på huset, de forsvinner ikke av seg selv og synes å være et fast innslag. Samvittigheten bedres inimellom når haugene når uante høyder og vi må sortere, kaste og gjøre noe med dem. Det overflødige går i papirsøpla til gjenvinning. Men ennå har jeg ingen god løsning på disse haugene.

Konklusjonen er rett og slett at jeg tror at papirhauger vil følge meg resten av livet. Uavhengig av hvor stor eller liten plass jeg måtte bo på. Jeg har alltid hatt hauger. Vil alltid ha hauger. Nå – etter dagens rydding – er jeg nede i en haug på spisestuebordet, kjøkkenbordet har jeg rydda, kjøkkenbenken likeså og papirene i tidsskriftsboksene på kjøkkenet skal få leve til årets skatteoppgjør er over!

Reklamer

2 Comments

  1. Godt å høre at andre har det på samme måten. Det er stadig papirer man må ha lett tilgjengelig – og når de er utgått på dato har det en tendens til å ta fryktelig lang tid før de havner i bosset…. Skuffer «med det rare i» kan faktisk være ganske ålret, der finner ungene batterier, mor småpenger når ungene i nabolaget selger lodd og ellers alt mulig 🙂
    God påske!

  2. Småpengene havner _oppå_ kommoden her 😉 I en egen liten haug. Ved siden av den fine designsparebøssa jeg kjøpte til mannen. Ja ja.
    Fortsatt god påske til deg også!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s