Stillingskrig

Åtteåringen vår har inngått stillingskrig mot sine foreldre. Vi går nå på tredje dagen og humøret og tålmodigheten min er stilt på hardere prøve enn på lenge. Dette er vanskelig og følelsen av å komme til kort er strengt tatt nokså sterkt tilstede…

Han har altså bestemt seg for å være sinna og at det er greiere å ta ansvar for å komme seg opp og på skolen på egenhånd.  For det er det han er sinna på oss for; at vi vil ha han opp på morgenen, få han til å kle på seg og spise litt frokost før han går. Så han gjør alt dette – Uten et ord til oss.

TV, trening og leking ute er konfiskert uten annet resultat enn at han er enda mer innbitt. At det ikke er greit at han kan få lov til å være sinna på alle oss andre uten grunn, det kommenterer han ikke. Ei heller vil han gå med på at det er OK med en familie som gjør sitt beste for hverandre.

Så jeg har stått opp to dager på rad og tenkt at nå prøver vi med godsida og ser om det har gått over – men nei da. Det hjelper en liten smule med kollegaer som sier at «Dette går over. Jeg holdt på å kaste min sønn ut av huset». Men bare litt… Det hjelper også litt at jeg midt oppi alt dette ikke har sprukket og blitt kjempesinna, og at vi klarer å være konsekvente i både å si at det ikke er greit, men at vi er glad i ham selv om han gjør ting som ikke er greit.

Men jeg veit ikke hvor lenge jeg tror jeg synes at det hjelper litt hvis ikke stillingskrigen avblåses snart.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s