Skip to content

Ved månedskiftet

februar 13, 2008

Bare for et år siden skjønte jeg ikke helt den store fasinasjonen for månedskifter. Men leste med interesse ulike blogger og forum hvor folk ble ivrigere og ivrigere jo nærmere vi kom skifte fra en måned til en annen. For da kommer de siste tallene. Hvor mange dager er med siden siste tildeling? Hvor mange får reise til Kinas for å hente sitt barn? Og ikke minst, hvordan ser det ut for oss som ikke er der ennå Går det ann å lese noe ut av de siste tallene. Skjuler det seg en endring i dem? Og helst ikke en negativ en…

Joda, det er der jeg er jeg også nå. Samtidig som jeg kaster meg over historiene til dem som forteller og viser fram sine hentereiser. Den kjipeste delen av måneden er midt på. Men jeg er ikke så sikker på at jeg liker begynnelsen heller, etter å ha lest tallene de siste månedene.

Fram og tilbake er ikke like langt, og analyser opp og ned hjelper heller ikke så mye. For ingen vet helt sikkert om det faktisk er mange som har trukket søknadene sine. Og om ventekøen faktisk blir litt kortere. Og følelsen av at det skal hjelpe oss hjelper lite når det bak en trukket søknad ligger en drøm i knus. Ingen vet om Kina kommer til å øke farten, senke den eller holde det tempoet de har idag. Flere er sagt opp ved CCAA, og det å sette sammen puslespillet av alle disse faktorene passer meg ikke.

Det er flere og flere barn i Norge som trenger fosterhjem, og tanken har meldt seg. Uten at jeg er klar for å ta den innover meg og endre på bitene slik de foreløpig er lagt ut foran oss. Jeg klarer heller ikke sette en tidsfrist på når vi eventuelt må snu og lage en ny vei. Det jeg vet er at uansett og enn så lenge så er det dette vi skal gjøre, på denne måten og med denne ventetida.

Så jeg teller måneder og månedskifter. Og venter.

Advertisements
2 kommentarer leave one →
  1. februar 13, 2008 10:25 pm

    Herregud. Her sitter jeg i min nye lykke og sipper. Av glede over at jeg selv endelig er i mål, og i sympati med deg. For jeg vet hvordan du har det. Og jeg har ingen trøstende ord, bortsett fra at det er sant som de sier: Ventetiden er glemt når man endelig får tildeling. Samt at jeg anser meg som en person som rammes spesielt hardt av Murphys lov. Hvilket skulle bety at tempoet i Kina vil, om ikke øke, så i hvert fall ikke stagnere ytterligere, nå som jeg ut av rekken har gått. Det håper, _håper_ jeg for deg og alle dere som er lenger bak i køen.

    Klem og gode ønsker!

    P.S. Vognen heter Bugaboo. Og jeg er veldig fornøyd med den. Både utseende og funksjonalitet.

  2. februar 15, 2008 10:17 am

    Jeg håper også på Murphys lov, og ser på vogner så lenge. Og hentereisen din hjelper faktisk, for det er så tydelig hva vi venter på de gangene jeg er innom bloggen din om dagen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: