53% av alle indiske barn blir seksuelt misbrukt

Noen ganger leser jeg ikke bøker fordi jeg har lyst til det, men fordi jeg synes jeg må. Fordi jeg synes jeg skylder forfatteren det. Tidligere i år leste jeg flere omtaler av boka Bare en datter, av Sarita Skagnes. Hun kom til Norge som 16-åring.

Norge skal være et land hvor alle får den beskyttelse og de rettigheter de har krav på og behov for. Jeg blir redd av denne boka, for jeg tenker at det må være flere jenter som Sarita, som lever ved siden av meg i dette norske samfunnet. Som lever her og har det fryktelig.

En ting er å lese om de grusomheter Sarita har opplevd fra hun var et lite barn, i India. Det er grusomt og det er utrolig at barn som lever med slike opplevelser klarer å leve, og leve videre. Hun ble voldtatt da hun var fire år gammel. Hun ble voldtatt gang på gang og så ble hun fortalt at det var hennes feil.

Da hun kom til Norge levde hun i samfunnet, gikk på skole og jobbet. Levde et familieliv som er ubeskrivelig. På siden av samfunnet. Uten å bryte ut, fordi det var utenkelig.

Jeg har aldri tvilt på min egen rett til å si nei når noen klådde på meg ute på byen, eller ble overvettes intime uten at jeg ønsket det. Det er det nærmeste overgrep jeg noensinne har vært. Men følelelsen av at noen prøver å snike en arm rundt deg uten at du ønsker det, eller klype deg i rumpa er ekkel, den. Hvordan må det da ikke føles å ikke eie sin egen kropp? Hvordan må det føles å vite at du ikke har noe å si når det gjelder din egen kropp og hva som skjer med den?

Jeg fylles med en takknemlighet for det samfunnet jeg bor og lever i, som har gitt meg den oppveksten og tryggheten jeg står i når det gjelder meg, mitt og min egen kropp. Jeg klarer ikke å beskrive den tristheten jeg føler med tanken på at det ikke er en selvfølge for alle andre også.

Jeg føler en skam over det samme samfunnet som lar jenter leve ved siden av oss, med en helt annen virkelighet. Jeg blir redd ved tanken på at jeg kanskje snakker med noen som lever den andre virkeligheten. For hvordan skal jeg kunne vite det, om ingenting sies?

Advertisements

4 kommentarer om “53% av alle indiske barn blir seksuelt misbrukt

  1. Jeg må nesten få anbefale en bok jeg leste for ikke så lenge siden: Tett inntil dagene av Mustafa Can. Nydelig bok om kjærlighet og sånt.

    Jeg fikk lyst til å lese boken du omtaler her… Skal bare rydde vei i bokvellinga mi 🙂

  2. Det er også en bok jeg har tenkt til å lese, men det er venteliste på den 😉 Jeg tror at jeg vil lese den fordi jeg har lyst, men ikke fordi jeg synes jeg må?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s