Skip to content

Du er hvor du bor?

september 17, 2008

I dagens Dagbladet er det skrevet en kronikk om to bøker av Richard Florida: «The rise of the creative class» og hans nyeste «Who’s your city«. Kronikkforfatteren hevder at nettopp hvilken by du kommer fra og personlighet den har er av betydning for jakten på den kreative klasse.

Ifølge en retning innen psykologi snakker man om fem grunnleggende personligheter, åpenhet, pliktoppfyllenhet, utadvendthet, trivelighet (agreableness) og hvor nevrotisk man er. Disse personlighetstypene er folk i større eller mindre grad dominert av. På bakgrunn av omfattende kartlegging av hvordan mennesker med disse personlighetstypene fordeler seg regionalt, mener Florida at steder eller byer også har disse fem personlighets arketypene. New York, for eksempel, scorer høyt på «nevrotiskhet», mens vestkysten av USA er preget av åpenhet. Det var ikke vanskelig å tenke norske byer i denne sammenhengen, at steder er preget av folk med relativt likt lynne. En tilsvarende norsk kartlegging ville i hvert fall fått i gang diskusjonen i lokalavisene.

Er du fra en tradisjonell by, er du mindre åpen for endringer og et heterogent miljø, enn om kommer fra, si en by med et levende kreativt miljø. Ikke så vanskelig å være litt enig i at områder preger menneskene, og litt skremmende å ha flytta til en av de litt treigere byene?! 😉

Det interessante i artikkelen er det forfatteren sier om jakten på arbeidskraften som besitter kreativitet og initativ. For det er jo dem vi alle vil ha! Så hva gjør vi verden over og i Norge spesielt om dagen?

Den siste tidas debattklima knyttet til Norges flyktning- og asylpolitikk blir noe paradoksalt sett i lys av dette. Florida viser at ved å samle ulike mennesker får man en atmosfære preget av toleranse, som i sin tur gir spillerom for kreativitet og invasjon. I stedet for å kappes om å stramme inn på kilden for mangfold, burde kanskje problemstillingen snus på hodet – kan vi bruke dette mangfoldet til å tiltrekke oss kreative talenter. Dette har USA tidligere vært best på i verden. De har tiltrukket seg smarte og nyskapende mennesker og gitt dem muligheten til å starte og drive forretning. Det er imidlertid tegn som tyder på at USA er i ferd med å tape den globale kampen om talenter. På grunn av strengere immigrasjonsregler etter 9/11, velger flere andre steder for utdanning og karriere. Dette er en av grunnene til at USAs økonomi sliter om dagen. Mens vi i Norge snakker mest om hvordan vi best kan takle «strømmen» av flyktninger, bør vi kanskje begynne å tenke på hvordan vi kan tiltrekke oss de beste menneskene (les: den kreative klasse). Hvis det er sånn som Florida hevder at stedskvaliteter preget av åpenhet gir grobunn for nye ideer og innovasjon, bør muligens dette perspektivet inkluderes i innvandringsdebatten. Mangfold kan i seg selv være en økonomisk ressurs, og ikke bare noe vi snakker pent om i 17. mai-taler. Vi har i altfor stor grad vært oss selv nok og ikke innsett at vinnerne i morgendagens økonomi er de som tiltrekker seg talenter, ikke bare innenfor våre egne landegrenser, men fra en global talentbase.

AID, UDI og UNE – se, hør og lær!

Jeg sukker alldeles littebitt innvendig over at jeg i lengre tid har tenkt at nå må jeg få lest boka om den kreative klassen. Nå har jeg en til jeg må lese, for å se om jeg ligner på byen min 😉

Advertisements
9 kommentarer leave one →
  1. september 18, 2008 7:35 am

    Pffffff – Hamar er vel ikke en treig by vel! Ha deg ut og finn ut hva som skjer 😉 Moteoppvisninger og jazzfestival og musikkfestival og masse fester vinteren igjennom i forbindelse med skøyteløp og ålreite utesteder og kunstbanken og domkirkeodden og jernbanemuseet og byvandringer og middelalderfestival og mart’n og gallerier og utstillinger og poesi kaffebar og … og … og … *hrmf*

    (Lokalpatriot? Næææ!)

  2. september 18, 2008 7:58 am

    Stjernesøkeren: He he – Hamar er en fin by, ellers ville vi vel ikke flytta. Men ser du på demografien har Hamar og omegn et av de laveste utdanningsnivåene i landet, dårlig sysselsetting i forhold til en del andre; og beklager, men bildet av en treg hedemarking er vel ikke heeeeeelt ukjent?! 😉 Jeg bare sier at noen stereotype kjennetegn finnes det kan hende, jeg svarer ikke på det. Men lese boka vil jeg, for jeg elsker slike teorier! 😀 Selvsagt plassererer jeg meg helt utenfor ethvert stereotypt bilde selv…. Fordi jeg er mer progresjoninteressert enn regresjonsinteressert (hilsen Thomas Ziehe).

  3. september 18, 2008 10:00 am

    Hamarsin og hedmarking er to ganske forskjellige ting. Men uansett, det finnes alltid unntakene som bekrefter regelen. ,-)

  4. september 18, 2008 10:51 am

    Kan vel ikke nekte for at stereotypien har sitt gode grunnlag i virkeligheten nei 😉 Men alikevel… Det er en del som har gjort en kjempeinnsats de siste åra for å heve standarden 😀

  5. september 18, 2008 5:53 pm

    Stjernesøkeren: Standarden på hva? Levestandard, livskvalitetstandard? Hamar har ikke og har ikke hatt spesielt dårlig levestandard eller standard på livskvalitet. Innbyggerundersøkelsen Hamar kommune gjennomførte i vår/sommer viser at Hamarsingen egentlig er veldig fornøyd og at kulturelle tilbud er høyt verdsatt (fritt etter en kort henvisning til undersøkelsen på et informasjonsmøte jeg var på). Kulturlivet i Hamar har vel også vært levende i mange år. Florida viser til nokså enkle personlighetstyper på byene sine, det hadde vært morsomt å se hvordan vi vill karaktisert byen vår eller hjemstedet vårt – og så sett på om det kanskje passer innbyggerene til en viss grad også.

    Beate: joda, det er forskjell på en hedemarking og en Hamarsing, men noen av de samme personlighetstypene vil sikkert passe begge 😉 Dessuten; hvorfor tror alle at det å være litt langsom alltid skal være en dårlig egenskap?!

  6. september 19, 2008 12:09 pm

    Nei, å være traust og langsom er ikke noen dårlig egenskap. Det er jeg enig i.

  7. september 22, 2008 7:13 am

    Standarden på kulturelle tilbud – og opplevelser og happenings. Det er godt mulig at det skyldes at jeg så etter andre ting som liten, men i mitt hode har det skjedd en utvidelse av tilbudet i Hamar de senere åra 🙂

    At det kan være fint å være litt langsom er helt greit, men det er en forskjell på å være litt langsom og å være halt på begge beina og gå bakover. Se på prosessen for å få gjort noe ut av Koigen feks. Beste strandsona i byen og det tok dem hvor mange år å bli enige om å gjøre noe ut av det? «Slik har det støtt vøri og slik skal det forbli» er ikke nødvendigvis en god mentalitet. Å gå sakte frem for å være sikker på å gjøre noe rett, og å la være å gjøre noe fordi det gamle er tryggest… Det er en stor forskjell 🙂

  8. september 23, 2008 8:03 am

    Eg har stor tru på rastløyse og å kjede seg. Eg bur no på ei bekvem og keisam øy, der folk stort sett er rekna for å vere litt treige.
    Resultatet er jo at det kokar og boblar inne i skallen, og då kjem det ut prosjekt! Men om eg budde i ein spanande by, ville eg kan hende ha det for travelt med å more meg til å komme i gong med eigne prosjekt?

  9. september 24, 2008 9:31 am

    Avil: Da stemmer jo ikke du med teorien om at man ligner på den personligheten hjemstedet ditt har 😉 Hoder som bobler, gjør det uansett hvor man bor, tror jeg. Men kanskje bobler det ikke over?! Og kanskje får man tid til litt andre ting underveis i prosjektene? Det må være fint å få til.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: