Identitetsbærere

Jeg kommer ikke igang med lesing og studier idag. Har tatt meg studiefri i forrige uke og heller kost meg med hyttetur og fire unger. Nå kjenner jeg at samvittigheten gnager og at jeg har problemer med å komme igang igjen. Lettere ble det ikke da jeg gikk inn på Fronter og fant tilbakemelding på min første innleverte skriftlige oppgave idag. Og nå sitter jeg her og tenker litt på hva som er mine identitetsbærere. Og hvor viktige de tross alt for meg. For når jeg føler at de brister litt, så føler jeg kanskje at identitetet min forvitrer litt også. Rart?

Studier

Å ta master har vært en liten drøm lenge. Så lenge at jeg for noen år siden begynte på et. Men midt i jobbskifte kjente jeg at det ikke kom til å gå og hoppet av før jeg hadde kommet noe særlig inn i det i det hele tatt. Men tanken hadde slått rot. Etterhvert lå flere ting til rette for at det faktisk kunne gå. Rollen som student kjentes god og jeg er igang. Har hatt en samling, vært med på to nettsamlinger og levert en skriftlig oppgave. For et par uker siden var jeg midt oppi samlinger, samtaler i kollokvier på nett og skriving. Og det kjentes fint. Jeg kjente en driv og tenkte at joda, jeg skal nok komme meg gjennom dette første semesteret.
Den siste uka har tatt med seg tanken om at dette ikke kommer til å gå i den farten jeg ser for meg. Jeg må finne en jobb som gir mer inntekt. Så blir rollen som student en litt annen. Og idag, etter å ha lest tilbakemeldingen på oppgaven, var min første tanke: hvem tror jeg at jeg er som liksom etterhvert skal klare å skrive kloke, individuelle, akedemiske og gode oppgaver og tekster. Hvem tror jeg at jeg som liksom skal klare av en hel masteravhandling etterhvert? Sannelig om jeg vet. Identitetsbæreren student virker ikke særlig sterk idag. Så er spørsmålet hvor sterk den er for meg. Er det den som skal være den mest bærende skaperen av hvem jeg er i en tid framover?

Jobb

Det er ingen tvil om at en av de sterkeste identifikasjoner av hvem man er kommer med hva man gjør i jobbsammenheng. Slik er det for meg. Jobben har alltid tatt mye energi. Jeg klarer ikke kjede meg og jeg klarer ikke ha det altfor travelt. Jeg vil gjøre praktiske ting, men det er alltid overhengende viktig at de tingene som utføres betyr noe i en større sammenheng og helhet. Jeg vil alltid forstå hvorfor vi gjør tingene på den måten vi gjør. Jeg identifiserer meg med det jeg gjør og ender alltid opp med å mene veldig mye og mange ting. Egentlig er det litt slitsomt og tanken bak en halv jobb var å slippe unna dette sånn at jeg kunne konsentrere meg om studiene i størst grad. Slik blir det jo aldri allikevel. Det burde jeg jo visst. Men denne gangen er det problematisk fordi halv jobb betyr lite kontinuitet. Det betyr lite ansvar og jeg liker å bestemme. Frustrasjonen er i ferd med å hope seg litt opp. For saken er at jeg fortsatt vil ha en tydelig identitet gjennom det jeg gjør og jeg tror ikke den jeg har nå er den jeg vil ha. Så når den perfekte jobben dukker opp i avisa og jeg allikevel vet at jeg må ha mer penger inn, så sender jeg jo inne en søknad. Jeg kjenner at selvtilliten ikke helt der på samme måte som mange før. For jeg er stolt av den jeg er i jobbsammenheng. Nå brister det også litt. For jobben jeg vil ha hører jeg ikke fra. Etter å ha ringt og fått søkerliste ser jeg at jeg brude være aktuell. Men jeg tror ikke på det og når tida går og jeg ikke engang kommer til intervju så brister identeten akkurat en liten smule til.

Sosialt

Jeg har alltid elsket damemiddagene mine. De som jeg har innimellom med damer fra ulike deler av livet mitt. De fleste kjenner jeg fra nettopp studier eller jobber jeg har hatt. Det er så flotte damer, og kombinert med siste nytt, vin og mat har dette også vært med på å bygge opp meg og mitt eget bilde av meg selv. For disse fine damene har alltid hatt godt å si om hverandre. Nå sitter jeg her i en liten by og planen om å ta passe hyppige middagsturer har strandet i økonomien. Og enda en liten knekk i min selvfølelse. For når jeg ikke får brukt meg selv sammen andre har jeg heller ingen å speile meg i. Det er jo slik vi danner et bilde av oss sjøl.

Mamma og kone

Å være mamma og kone er liksom det som er igjen. Og selv om det er de to rollene jeg nesten alltid føler meg sikrest på, så er de også deler av en helhet og et større bilde. Dessuten er alle delene med på å bygge opp hverandre. Jeg kan si og mene at min identitet som mamma og kone er den mest bestandige jeg noensinne vil ha. Den viktigste også. Men det tar allikevel ikke bort viktigheten av de andre identitetsbærerne i livet mitt. Og når det knaker i de andre, så blir den siste skansen dårligere, tror jeg. Konerollen vet jeg at jeg kan slappe av på. Det gir mannen rom for. Mammarollen kan jeg aldri slappe av på, og det er kun rett og rimelig. Hittil har det holdt godt, tror jeg. Jeg håper det fortsetter med det. Tiden er god å ha, tross alt. Og den brukes til å følge unger på skole når jeg kan. Være her når de kommer hjem og følge med rundt omkring. Det har ikke vært en selvfølge å kunne stå sammen med minstemann i skolegården til det ringer inn før. Så jeg avslutter med den rollen som bærer meg om dagen.

Reklamer

10 Comments

  1. Egentlig vil jeg vel også skrive en post om hvorfor det er slik at jobb ofte er en slik sterk identitetsbærer – for det er den. Hva da for de som ikke kan eller klarer å stå i en jobb? Vi åpner jo ofte en samtale med andre med å spørre hva de jobber med…

    Og det jeg egentlig sier er at jeg ikke er så klar for å ha en jobb som jeg ikke identifiserer meg med, selv om jeg innbilte meg det. Til det identifiserer jeg meg tettere med det jeg gjør enn jeg trodde. Det vil jo si at jeg for eksempel ikke ville taklet det så godt om jeg hadde vært «bare» hjemme. Det er en ny lærdom om meg sjøl. Ubehagelig, men sann. For jeg innbilte meg nok kanskje at jeg ville likt det.

  2. Jepp. Sånn sett kunne ikke posten din kommet på et bedre tidspunkt for å treffe meg godt >< Sitter og kjenner at jeg ikke setter pris på at de nå har planer om å bruke meg som 50% sekretær etter jul fordi de ikke ser behovet for å beholde hun som er i administrasjonen nå, og biblioteket «ser ikke ut som om det krever så mye»… Ikke at det egentlig er noe galt med sekretærstillingen her, men det var ikke det jeg søkte på. Min egen skyld som tok en jobb uten klar stillingsbeskrivelse. Jeg har en jobb i et godt miljø, og så får vi se om Drømmejobben(tm) dukker opp etterhvert 😛 Men det kjennes ikke riktig ut.

  3. Det er ikke riktig og det skal du jammen si til dem også! Herved sender jeg deg tøffepikersierifravibber, så sier du til dem at det var ikke den kompetansen de fikk inn da de var så heldige å få deg tilsatt der. Så det!

  4. Jeg har måttet lære meg å leve med å ha små og svake identitetsbærere.

    Hm. Utover det har jeg visst ikke noe fornuftig å si, annet enn at du også kan ha en identitetsbærer i gamle vennskap, uansett om det blir få middager fremover. 🙂 Og at det er veldig billig å komme på middag her! 😀

  5. «hvem tror jeg at jeg er som liksom etterhvert skal klare å skrive kloke, individuelle, akedemiske og gode oppgaver og tekster. Hvem tror jeg at jeg som liksom skal klare av en hel masteravhandling etterhvert?»

    Jeg tror. Jeg er faktisk ikke i tvil om at dette er noe du fikser!

  6. Beate: Du er egentlig noe av grunnen til at jeg har lyst til å skrive en post til om dette med jobb som bærer av identitet. For du har aldri fått eller hatt sjansen til å bruke det som en bærer – før nå etterhvert?! Dine identitetsbærere ikke er små og svake, men andre enn mine har vært. Jeg har fått bruke den bæreren som mange tar for gitt, du har funnet andre. Dessuten må jeg jo få si at de siste årene har gått med på å overleve for din del og det er en helt annen posisjon i det store og det hele!
    Det er sant det du sier om gamle venner. Gamle vennskap er bærere av identitet, for på mange ulike måter sier gamle venner ifra til meg om hvordan de ser meg – og det hjelper på bristen i det sosiale punktet i posten min 😀 Så middagsinvitasjon kommer jeg til å ta deg på ordet på! Jeg skal ta med meg studiebøker og ta en dagstur ned til deg, jeg! Vi sees!

    Tyri: Det er bra du tror. Jeg skal nok tro på det etterhvert jeg også, og være flinkere til å ta imot veiledning fra forelesere; det har aldri vært min sterkeste side. Dessuten har jeg bestemt meg for å sende ut noen ordre på billige middager. Jeg begynner med Beate sin og fortsetter nok videre til deg etterhvert!

  7. Jo, men at man mister identitetsbærere i det man «bare må overleve» er faktisk en av de vanskeligere tingene å takle. Og også det å ikke ha jobb, eller en rolle av den dimensjonen – det er vanskelig å leve med og å takle, enten man er vant til det eller ei.

    Jeg har noen notater om dette et sted, om hva som er viktig for et menneske, og det å ha denne typen identietsbærere _er_ viktig for oss. Både å ha en rolle med mening utover seg selv og sitt, og det å fylle en posisjon i samfunnet, samt å ha lønnet arbeid og forsørge seg selv økonomisk, det er kanskje ikke alltid vurdert høyt nok av de som tar det for gitt? Og ikke minst en grunn til at man lett kan tenke at trygd er noe som lett kan misbrukes. Men ser en på hva som skjer med mennesker i langtidsledighet, eller som av andre grunner må over på trygdeytelser så ser en at dette er vanskelig, det er en rolle de færreste trives med. Fordi det ikke gjøre oss godt.

    Forøvrig er du velkommen når som helst, jeg er skrevlesjuk og trenger mer folk rundt meg.

  8. Egentlig er vi helt enige når det gjelder jobb som identitetsbærer, det er derfor jeg også kunne tenke meg å skrive litt mer om det. Og nå gjør vi jo egentlig det 😉 Det er en av de mer selvsagte bærere i vårt samfunn. Du har helt rett i at vi ikke tenker så godt over det, vi som har hatt den som en opplagt identitet hele veien. Jeg har tenkt over det i noen grad før, nettopp fordi jeg kjenner deg og andre som ikke har hatt den som en selvsagt del i sin hverdag. Å forstå det fullt ut er nok verre. Jeg tror både du og jeg må skrive mer om dette, Beate!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s