Jeg har beviset på at nordmenn er en studerende nasjon. Nå har jeg lest statuser de siste månedene på facebook og bare de siste par ukene hagler det inn med statuser som:
Nå begynner jeg å skjønne kost-nytteanalyser! Håper jeg får de rette spørsmålene på eksamen.
Jeg skriver på min andre hjemmeeksamen.
Jeg skriver på oppgave om…. (x antall ganger)
Jeg skriver på masteroppgaven mens resten av famiien er på tur
osv osv osv
Fritt gjengitt selvsagt, men det er bilder på at vi leser, skriver, lytter og går opp til muntlig, skriftlig og hjemmeeksamen. Vi gjør oss avhengige av snille familiemedlemmer, tålmodige unger (om enn noe uforstående til at man velger å gå på skole frivillig…) og dårlig tid. Vi jobber og leser om hverandre bare for å plage oss selv med eksamener og bedømming. Men hvorfor? Drømmen om å få dypdykke ned i noe jeg ikke kjenner, men vil kjenne bedre er min føring. Den drukner i dårlig råd og tid. Den drukner i for mye jobbing og lite lesing. Men jeg kjenner på den hver gangjeg skriver en av de hersens oppgavene; det ER morsomt å lese om ting jeg mener noe om. Det er tilfredsstillende å være helt hypetekstuell i hodet hver gang jeg hører om noe jeg tenker er av interesse i forhold til det jeg studerer.
Selvsgat skulle jeg hatt mye mer tid og forberedt meg bedre. Det er ikke en gang sikkert at jeg står på alle eksamenene. Det er bare å fortelle seg selv at det ikke står om livet (selv om jeg ikke helt tror på det heller om dagen..). Jeg kan jo bare fortsette å studere så lenge jeg vil fordi jeg bor i et land hvor alle studerer noe til enhver tid.
Olavas rike 