Skip to content

Nye opplevelser

mars 16, 2009
tags: ,

Idag har jeg vært med på skriveverksted for første gang i mitt liv. Ikke som deltaker, men som assistanse for å få tekster ut på nett.På en ungdomsskole med 15 elever og en forfatter. Det var en ny opplevelse. Og jeg ble nesten litt deltaker. For jeg satt og skrev underveis før det var min tur til å vise dem hvordan de kunne skrive og publisere på nett. Her følger min opplevelse, skrevet underveis og etterhvert i løpet av dagen.

Hva var det første du så da du våkna i dag?

Forfatteren spør og elevene svarer.

Vegg

Telefon

Spiral i taket

Vekkerklokke

Dyne

Pute

PC

Katt

Bamse

Klesskap

Bukse

Genser

Undertøy

Sokker

Sko

Tannbørste

Speil

Sminke

Do

Dusj

Tannkrem

Badekar

Hårstrikk

Kjøkken

Kniv

Kjøleskap

Frokost

Brød

Glass

Melk

Juice

Trær

Hus

Vei

Snø

Bil

Gutter

Jenter

Lærere

Sykler

På denne måten har vi beveget oss ut av senga, gjennom morgenritualene og til skolen. Og fått med noen ord på veien.

Sannhetsdefinisjoner

Finn fem sannheter og definer dem. Elevene setter sammen ord ut fra de de har funnet – og lager nye ord med tilhørende definisjoner. Jeg også. Det er mine forsøk dere får, elevene har publisert sine andre steder.

Snøsannhet – Den kalde sannhet som møter deg i det du sier ordene ut i vinteren

Sannhetsbadekaret – Badekaret som lar deg synke ned i sannheten og gjør den mindre skummel, mer varm og lettere å bære når du må opp av karet og ut i virkeligheten

Sannhetskjøkken – Rommet der vi sitter rundt et bord og deler kaffe, sannheter og livet med hverandre.

PCsannhet – Sannheten du velger sjøl

Sannheten om ….. er at …..

Oppgaven blir eksemplifisert av forfatteren: Sannheten om vinduet er at det er sjenert. Hvorfor skal jeg stå her og være helt gjennomsiktig?
Og jeg forsøker meg igjen. Dette er ikke lett. Elevene har mer fantasi og færre bindinger i skrivinga si. Mener jeg å se og høre.

Sannheten om skjermen er at den er trøtt av å gjenfortelle andres sannheter. Aller helst vil den fortelle sin egen historie, selv om den er alle andre sin.

Forfatteren gir noen korte ledertråder. Elevene får i oppgave å lage nye ord ut av ordene de har funnet fram til og å gi dem sine egne definisjoner. Jeg skulle gjerne twittret eller blogget om dette, for det er morsomt å følge med på prosessen. De er litt stille til å begynne med, elevene – men når de kommer i gang med skrivinga er det fantastisk å høre hvordan de kommer opp med ord, definisjoner og ideer. Jeg skulle ønske jeg hadde fått være med på noe sånt som dette under min egen skolegang. I stedet opplevde jeg at vi skulle inn i en skriftlig konformitet som ikke alltid føltes motiverende, selv om jeg visste at jeg klarte å levere det de var ute etter. Jeg visste også at det ikke alltid var de ordene på den måten jeg ønsket sjøl. Her får de bruke hele dagen på å lage sine egne ord og versjoner. Kanskje klarer jeg å få koblet meg opp på nett underveis i dagen, slik at jeg får skrevet mer herfra. Det skal være to dager til med skriveverksted, så uansett kan det jo hende at jeg får det til på noen av de to andre dagene.

Etter hvert og helt på slutten av dagen skal elevene skrive på nett.Det er der jeg kommer inn. Jeg skal ta en gjennomgang og vise. Jeg skal håpe at alt funker, slik at de kommer seg greit inn og får registrert. Jeg tar det litt som det kommer. Norske skoler er ofte under oppussing. Her også. Vi sitter inne i biblioteket og det hamres rundt omkring. Byggearbeidere går med jevne mellomrom gjennom rommet her vi sitter. Jeg tror ikke det gjør så mye. Alle her får en annerledes dag.

7 setninger

Elevene skal skrive sju setninger som tilsammen danner SANNHET.

Sola

Andre steder

Noen ganger

Når

Hele verden snakker med meg

Er det sol

Til neste gang

Siste oppgave før friminutt er å skrive noe i forhold til startbokstavene forfatteren stiller opp. Jeg prøver meg som alle de andre og koser meg med å høre resultatene. De blir flotte. Det blir sikkert denne oppgaven også. Forskjellige og flotte.

Er det sant

Forfatteren gir et eksempel igjen: Er det sant at vi bryr oss mer om hvordan naboen ser ut, enn om krigen i Sudan?

Er det sant at nordmenn forveksler likhet med likeverd?

Mens jeg nå sitter her og titter meg litt rundt, ser jeg litt på det som altså er skolebiblioteket. De har en skranke. Ordentlig bibliotekskranke. Det er en spiraltrapp opp til en hems hvor jeg ser det står stabler med lærebøker. Jeg har da fulgt med nok i skolebibliotekdebatten til at jeg vet at utdeling av lærebøker de fleste steder nå er lagt til biblioteket og dets personale. Om det gjelder ungdomsskoletrinnet er jeg usikker på. Vet det er slik på videregående. Det må bety masse arbeid. Selve biblioteket er noen bokhyller. Ikke mange. Og bøkene ser ut til å være fra etterkrigstida. Det ser i grunnen nokså trist ut. Det ser ikke ut som et sted å være. Men her sitter vi og har det fint, med vårlyset som siver inn av store vinduer. Rundt et stort bord og dårlige stoler. Vi får gjort det vi skal og beviser kanskje det som bevises hver dag. At elevene vokser opp og lærer under forhold som ikke er optimale, men levelige. Jeg kommer ikke til å endre mening; jeg mener at det er viktig med hverdagsestetikken. Jeg tror det har noe å si at det vi ser rundt oss hver dag påvirker humør, motivasjon og inspirasjon. Så drømmen i dette biblioteket må være lyse lokaler med nye bøker, PCer, sitteplasser, dataspillkonsoll og fine stunder?! Ingen skranke, men en arbeidsstasjon som gjør det lett for elevene å snakke med bibliotekaren, for det arbeider selvfølgelig en bibliotekar i hel stilling her i dette drømmebiblioteket.

Nye ordtak

Eksempler på noen kjente ordtak kommer fra elevene: Like barn leker best. Du skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt.

De skal skrive tre setninger som begynner med ”når”.  Setningen skal fullføres med noe som ikke henger sammen med begynnelsen. Eksempel: Når lyset slukkes, løper hundene i skogen.

Når kattene griner hopper huset.

Når sjøen skinner så kommer tallene.

Når skoleklokka ringer ser fjellene store ut.

Ikke så lette oppgaver dette, for en voksen sjel som har vanskelig for å løsrive seg fra tekstlige konvensjoner, som for eksempel logiske sammenhenger. Jeg er ganske sikker på at elevene klarer det bedre enn meg. De har gjort det så langt i løpet av denne dagen. Det unike i denne dagen skapes av sammensetningen av elever, forfatter og tekster. Ingen av dagene kan jo bli like. Det passer nettets natur også. Ingen tekster er like og de skapes av og i en allmenning. Enten det nå som i dag foregår i et bibliotek eller om det foregår på nettet. Vanligvis blir tekstene i stor grad hos den enkelte, men i dag skjer det en liten sammensmelting av prosessene når noen av dem legges ut på nett. Videre kan tekstene kanskje leve videre og endres til å bli nye tekster. Det hadde vært fint.

Advertisements
One Comment leave one →
  1. mars 17, 2009 9:43 am

    Høres ut som en inspirerende og morsom dag! 🙂 Og yeay for hverdagsestetikken!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: