For en stund siden fant vi «Familiens trygg-bruk pakke» i sekken til minstemann. Etter at mannen hadde prustet litt over det stadig tilbakevende sikkerhetsaspektet, titta jeg gjennom og fant egentlig ut at jeg synes materialet lander på sida over OK ting å få hjem. Sikkerhetsaspektet har stor plass, men budskapet om at barn og unge finner mange fine og nyttige ressurser og steder på nett er også veldig tilstede. Det samme er oppfordringen til foreldre om å sitte sammen med ungene og delt aktivt i nettbevegelsene. Det synes jeg er bra. Ordlista som ligger ved er også fin, tenker jeg. Så er håpet bare at de foreldrene som ikke er så godt kjent på nett ikke lar advarslene bli det sterkeste budskapet.
For det er mange som kappes om å spre det glade budskap, nemlig at barna våre står i fare for det meste i det de beveger seg ut på nett. Jeg hadde lyst til å få med meg denne konferansen om «Digital oppvekst» og gikk inn på programmet for å titte. Der oppdaget jeg at sikkerhetsaspektet var rådende. Det var også historiene om de som tråkker feil. Og til alt overmål hadde Telenor fått en halv time til å prate om sine sikringstiltak for barn på nett! En merkelighet i en konferanse som denne og ikke et positivt tegn at en kommersiell aktør alene får en halv time til å promotere sine produkter. En av de få som hadde et annet perspektiv var Lina, den ukuelige bibliotekaren. Hennes blogging fra konferansen vitner om at min oppfattelse av vinkling var riktig. Det er synd. Det er synd fordi det fjerner voksne enda mer fra det å vite noe om hvordan barn og unge faktisk beveger seg på nett. Og som hun sier: «Hvorfor er det ingen som lager konferanser om voksnes galskaper på nett?» Det hadde blitt litt av en konferanse!
En diskusjon om våre barns nettbruk jeg hadde med noen for noen uker siden kom inn på nettstedet Habbo, som mine unger bruker rimelig flittig. Nokså kjedelig i mine øyne, men de elsker altså å bytte møbz, leke stolleken og chatte med venner og ukjente der. Ei av de jeg snakket med sa at hennes unger ikke fikk bruke Habbo mer fordi det var så utrolig mye stygg ordbruk der inne. Ungene var ikke så snille med hverandre. Det stemmer det at unger både «hacker» andre slik at noen sitter igjen med andres ting og at noen ikke snakker spesielt pent til andre der. Men det er da jeg tenker at det blir litt som å si at siden barnet mitt ikke klarer seg på skoleveien fordi han er surrete i trafikken, så kjører jeg ham til han er ferdig med barneskolen (minst). I mitt hode er det smartere å gå opp veien med ham og lære ham hvordan han best mulig klarer seg uten å bli overkjørt. Så mine unger kutter de som ikke oppførere seg OK fra vennelistene, eller de spør oss hva vi synes de skal gjøre og hvordan de skal reagere. Eller de finner ut av det sjøl. Kanskje er de ikke spesielt fornøyd om de blir «hacka», men så er de igang igjen noen dager seinere.
Derfor ble jeg litt glad da jeg var og hørte på Petter Bae Brandtzæg snakke om det å være anonym eller synlig på nett på Ung 3.0. Han snakket nettopp om det å være anonym eller ikke som barn og ung på nett. Han mener at Redd Barnas og lignende organisasjoners vedvarende fokus på at barn og unge skal være anonyme på nett er med på å gjøre det lettere å gjøre mindre kule ting. Om du er Miss14 på nett er det lettere å gjemme seg bak den identiteten i det du sier mindre OK ting til en annen. Jeg tror det er sant. I følge Brandtzæg er det på de nettstedene der man er anonym det meste av mobbing skjer. På nettsamfunn hvor du opererer som deg sjøl har det en direkte konsekvens å oppføre seg ukult og usosialt.
Jeg sier ikke at vi skal kjøre på med fullt navn, adresse og veiforklaring for ungene våre. Men jeg sier at vi skal lære dem å være ærlige og operere som seg sjøl på nett som i alle andre kulturelle kontekster. Så.
Olavas rike 
Hei
Hjemme hos oss har vi videreformidlet et par artikler til andre foreldre og skolen barna går på, da vi og fikk hjem et skriv om hvor lurt det var å være anonym.
http://vipspips.blogspot.com/2008/10/anonymitet-p-nett-det-er-farlig-det.html
Jeg pruster vel ikke, jeg kommer med saklige og veloverveide kommentarer… 🙂
Vipsvips: takk for tips! 😀
Jeg tror det er best med en slags anonymitet, ala det man har på skolens wiki – de første bokstavene i fornavn og etternavn – da er man anonym ovenfor ukjente, og kjent for de som kjenner en.
Jeg tror også på nick man bruker tid på å bygge opp.
Men fullt navn. Nei, det tror jeg ikke er bra. Nettliv bør følges opp på andre måter enn det. Og som mange har sagt i det siste, også fullt navn åpner for den samme typen drittslengning som man har anonymt.
Beate, jeg kjenner ingen skoler med wiki. Derimot kjenner jeg mange skoler med læringsplattformer som Fronter, It’slearning m.fl. Disse er passordbelagt og er fine digitale sandkasser mener jeg. Det er bare så utrolig ulikt hvordan skolene bruker seg av dem. Desverre. Her kommer den digitale kompetansen til personalet inn. Den må rett og slett bli bedre mange steder. Og for å få den til på bli bedre må lærerne kjenne til barn og unges bevegelser ute på nett også.
En slags anonymitet er et uklart begrep. Men jeg synes det fint går an å bruke forbokstaver. Jeg mener som sagt i posten ikke at vi skal kjøre på med fullt navn og adresse. Vi forteller ungene våre at det er dumt å oppgi om de møter ukjente i RL også. Det er snakk om å opptre som seg sjøl. Om de snakker/chatter eller er på ulike nettsamfunn er det greit å lære ungene å navigere som seg sjøl og ikke som en digitalt skapt identitet. For sjøl om fullt navn åpner for den samme drittslengingen som man har anonymt, så er det ikke da den største andelen av uakseptabel oppførsel oppstår. Og det mener jeg viser et viktig skille.
Det er jeg helt enig i!