Motivasjon og inspirasjon

Forrige onsdag suste jeg ned til Oslo til en inspirasjonsdag. Motivasjonen for å ta seg tid til en slik dag i det høsten eksploderer i trynet på meg, er nettopp å ta steget ut av tidsfrister, prosjekter, skriving og møter – for å få igjen pusten, trekke den dypt inn og ta med seg masse fornyet energi inn i alt det andre.

Jeg har etterhvert med på flere lignende seminar – hvem har vel ikke det de siste årene?! I en arbeidshverdag hvor du skal kunne snu deg på momangen, og avdelingen du jobbet i i går ikke er der i morgen. Jeg trives med å ha det litt for travelt, framfor litt for stille. Så i utgangspunktet er det mer snakk om å klare å trekke lufta langt nok ned i magen og la skuldrene henge så fritt som mulig oppi det hele.

Men altså, tilbake til damene som skulle dra oss gjennom dagen. Det var to damer i 50-åra et eller annet sted. Førsteinntrykket var pene vestkantdamer. Andreinntrykket kom som et lite sjokk da damen bøyde seg godt over PCen min og sa: «Jeg blir veldig forstyrret hvis du skal sitte og hamre løs på den der». Jeg kjente kollega Teas harme over et slikt utsagn støttende i ryggen, men smilte og sa at selvfølgelig skulle jeg lukke PCen om damen krevde det. Selvfølgelig var det viktig og greit om vi ville ta notater i notatbøkene våre, mente den samme damen. Dermed hadde hun skrevet under på at vi hadde grunn til skepsis. For si meg hva forskjelle på å skrive på en PC og i en notatbok er?!

Uansett; vi var klare for å være perledykkere – for det var det vi skulle være. Perledykkere i vår egen hverdag og i våre egne liv. Damen klarte å bruke det mest oppbrukte billedlige språk jeg noensinne har vært borti. Virkelig. Men slike dager fører alltid med seg noe. Damen spurte publikum om noen av oss noensinne har sluttet å røyke – selvfølgelig som eksempel på å ta noen valg i livet – og hun som svarte sa:

«Jeg sluttet å røye da jeg skulle bli bestemor, jeg ville lukte bestemor – ikke røyk.»

Og noen slike historier kom det i løpet av dagen. Neste dame ut var nemlig og heldigvis en anne type språkbruker. Utdanna prest var hun, men det var den første som prediket og den andre som delte og fortalte. Hun fortalte historier som alle kan kjenne seg igjen og hun fortalte dem slik at vi kjente oss igjen.

Jeg sitter igjen med bestemorhistorien, en annen historie jeg fikk av en ukjent dame under en muntlig øvelse, og disse to tingene:

Det er ikke de samme eller nødvendigvis like, men lignende historier som alltid blir sittende etter slike dager. Det slo meg at på mange måter kan denne type historiedeling sammenlignes med blogging. Vi får noe av den samme gevinsten; historier som vi kjenner oss igjen eller historier som engasjerer oss, eller historier som får oss til å innse noe vi synes er viktig. På dager som denne, serveres de av gode eller dårlige historiedelere. På blogger serveres de av alle oss andre som ikke tar masse penger for å stå og si dem, men de virker på samme måte. Vi vil dele, vi vil engasjere og bli engasjert og vi trenger å innse noe vi synes er viktig for oss.

Den andre tingen jeg tok med meg var en historie av den andre damen, den tøffe prestedama. Hun hadde hatt mange samtaler med par som skulle gifte seg og en av tingene hun ofte spurte dem om var: «Hva kan du si at din partner liker med deg?» Ikke «hva tror du han/hun liker ved deg» eller «hva håper du din partner liker ved deg», men «hva VET du din partner liker ved deg!». Ei venninne av henne fikk høre om denne lille øvelsen og tenkte at den var fin å prøve på egne førsteklassinger. Så venninnen, læreren, tok den med seg til skolen. Hun kom fortvila tilbake. For det var så mange av ungene som ikke klarte å svare på hva det var mamma og pappa likte ved dem. De visste ikke. Den historien satte seg fast i meg. Jeg tror at ungene mine vet at de er likt for noe. Det er viktig å være likt for noe. Så det ble min øvelse da jeg kom hjem. «Kan du si tre ting du vet jeg liker ved deg?» De kunne det, begge to. Etter litt tenking, så kom det tre fine ting fra begge to. Og minstemann sa det så fint, da han kom med den siste av sine tre ting:

«Du liker at jeg lever.»

Reklamer

5 Comments

  1. åh, den siste setninga der ga meg litt klump i halsen! og så huska jeg plutselig at jeg drømte jeg var en mann som skulle ut på eventyr (i en shabby liten båt ut på storhavet) med en kamerat, men så klarte jeg ikke helt å skuffe dattera mi likevel så jeg ble værende igjen en dag til og en dag til. snålt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s