Selvskryt er velskryt?

Det var det noen som skrev på statusen til en bekjent på facebook her om dagen. Og det er jo litt sant? Vi må ha lov til å klappe oss sjøl på skulderen og si at «joda, det var jo litt moro det der!» Jeg har prøvd å sende inn innlegg til avis før og blitt hyggelig refusert ;-)Denne gangen kom det inn.

Nå er jeg midt i et prosjekt, for første gang på den sida hvor prosjektet utføres og ikke som tildelende byråkrat. Det er spennende, travelt og nytt. Å få formidlet prosjektet til alle målgrupper er en utfordring. For målgruppene har ofte ulike forhold til aktivitetene. Noen skal nåes som brukere, noen skal jobbe med oppgavene til daglig i sitt arbeid, noen skal være foresatte og mene noe om aktivitetene vi tilbyr og noen skal helst ha lyst til å meddele resten av verden om hva vi gjør!

Jeg har aldri vært superglad i å skrive pressemeldinger og er fryktelig uvant md å skaffe sponsorer (jeg har faktisk gjort det i min pure ungdom, men du så lenge siden det er nå…). Det jeg liker, er imidlertid å skrive. Jeg liker å skrive om ting som opptar meg faglig og som jeg synes samfunnet skal bry seg om. Alle behøver ikke å være enige med meg, men det er klart jeg gjerne vil overbevise dem!

Så i forbindelse med prosjektet skrev jeg et kort innlegg om dataspill og bibliotek. Mange tenker på bibliotekene som samlinger bestående av bøker. Jeg mener kulturelle uttrykk er viktige i alle sine former. Jeg er ikke alene om å mene det. Men tenk så fint det er om noen som ikke visste de mente noe om dette, leser og tenker noe rundt hva de vil at ungene skal oppleve når de går inn av dørene i bibliotekene rundt omkring.

Så her er innlegget slik det sto i lokalavisa:

Leken inn i bibliotekene

Bibliotekene gir tilgang til litteraturen. For mange er oppveksten forbundet med besøk til biblioteket, hvor du har blitt lest for, har lest, eller brukt tida di til å være tilstede i bibliotekrommet. Slik er det ikke lenger ved mange bibliotek. Nå prater vi om det multimediale bibliotek. Vi snakker om at vi vil tilby mer enn litteratur, vi vil ikke bare ha bøker, lydbøker og filmer. Vi vil kunne tilby enda flere opplevelser.

For flere og flere bibliotek betyr det at vi tar inn dataspill. Vi lager et rom og en ramme for at barn og unge skal få komme og oppleve spilling sammen med hverandre og med voksne tilstede. Vi ønsker å lage et sted hvor barn og unge kan oppleve, leke og være sammen med andre.

Sosiologen Ray Oldenburg snakker om det tredje stedet. Vi har det første; hjemmet og det andre; skolen eller jobben. Men vi trenger et tredje som skal gi oss et ekstra rom for ro, lek, opplevelse og utvikling. For noen kan dette være idretten, for andre kan det være ungdomsklubben. Biblioteket kan være det tredje stedet for alle. Vi skal være for alle, også de marginaliserte. Vi koster ingenting – for alle.

I dagens samfunn er det slik at 98 % av barn og unge har tilgang på PC og/eller spillkonsoller som Playstation, XBox eller Wii. Statistikken til Medietilsynet og SSB sier derimot ikke så mye om hvordan denne tilgangen er. For noen vil det kanskje si at de har en gammel PC på deling på et asylmottak for mindreårige. For andre vil det si det siste av det siste på barnerommet. Undersøkelser Medietilsynet har gjort viser at det ikke er sikkert at noen av dem har voksne som sitter sammen med dem og deltar i det de gjør på skjermen. Bibliotekene skal hjelpe til med å gi tilgang til kultur og opplevelser uavhengig av hvilken tilgang du ellers måtte ha. Sosiale eller kulturelle forskjeller finnes alltid og barn og unge tar dem med seg der de ferdes. Men de skal få lov til å ha et tredje sted hvor utgangspunktet er likt for alle og de voksne som befinner seg der skal se dem. Det kan bibliotekene, for de har gjort det i lange tider allerede.

Dataspill blir omtalt på en annen måte enn tidligere. Med en stortingsmelding om utvikling av dataspill i ryggen, er det flere og flere som snakker om dataspill som et eget kulturelt uttrykk. Et kulturelt uttrykk som er sidestilt med alle de andre kulturelle uttrykkene vi har. Det vil si at vi snakker om spill som en spire til inspirasjon, estetikk, utfordringer og opplevelser. Kulturelle uttrykk utelukker ikke hverandre. Vi skal ikke være redde for å åpne dørene for alle disse inntrykkene. Så bibliotekene åpner dørene nok en gang. Og vi håper på mange innenfor dem. Noen som har lyst til å lese, noen som har lyst til å høre, noen som har lyst til si noe, noen som bare har lyst til være der og noen som har lyst til å spille.

Barne- og likestillingsdepartementet har gitt Hamar bibliotek og Hedmark fylkesbibliotek prosjektmidler gjennom storbymidlene. Disse midlene skal brukes for å nå unge i alderen 12-15 år. Vi vet at ikke alle har tilgang på like godt utstyr. Vi vet også at voksne, et sted å være og mulighet for lek og utvikling har noe å si.

6 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s