Skip to content

Om å gå gjennom livet med skylapper på

januar 6, 2010
tags:

Det er en kald verden utenfor sofahjørnet og vedovnen om dagen. Men hverdagen har begynt igjen og vi trosser kulda tidlig hver morgen. Gutta og jeg kledte oss etter gradestokken i dag tidlig – det vil si at det eneste som var synlig på oss var nesetippen.

Jeg følger dem halveis til skolen og så rusler jeg alene bort på jobb. Eller, det vil si at når det er så kaldt som idag, rusler jeg ikke. Jeg går nokså taktfast. Ifølge VG idag gjør kulden oss kalde, tissetrengte og sultne. Eldstemann leser og er enig. Han løp hele veien hjem idag fra skolen. Det stemmer også ifølge samme VG; du beveger deg raskere fordi kulden tvinger deg til mer bevegelse for å opprettholde normal kroppstemperatur.

Inni klærne er jeg varm, ihvertfall ikke kald. Pusten står som en sky, det håret som stikker ut av lua blir hvitt og jeg må snu hele kroppen hver gang jeg skal sjekke om det kommer biler idet jeg skal krysse veien. For inni alt dette hører jeg ikke så mye heller. Jeg går rett og slett litt i min egen lille stille hvite verden. Verden der ute vedgår meg ikke i noen særlig grad. Jeg konsentrerer meg om takten og pusten. Det er deilig med morgener der det er helt greit å ha skylapper på, så lenge du kommer deg trygt over veien.

Nydelig vinterfoto: http://www.flickr.com/photos/maksa/ / CC BY-NC-ND 2.0

Advertisements
No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: