Leseløver og andre slags besøk i biblioteket

Jeg leste en post på en blogg jeg kom over og som jeg bestemt må følge. Om det å gjøre et aldri så lite comeback i familien og som mamma.

Jeg vil ikke helt gå bakover og lese alle postene jeg har skrevet siden flytting og studier og anderledesjobbing de siste to åra. For jeg vet innerst inne at jevnt over er jeg en helt ok mamma som har tid til å følge ungene på skoleveien, tid til leksehjelp og tid til lesing og prat på sengekanten. Det føles bare ikke sånn i perioder. Som denne våren.

Så da minstemann kom for to uker siden om bestemt mente at jeg skulle ha SFO’s tredjeklassinger på besøk en dag, kjente jeg panikken bre seg og tanken om tida dunke i pannebrasken. Men jeg lovte å bli med på SFO og snakke med dem. Kalenderen ble sjekka og faktisk var det en tirsdag om et par uker som kunne gå. Så da avtalte vi det.

Idag kom det 22 fine tredjeklassinger og ringte på døra. De fikk hilse på Leseløven som bor i magasinet vårt og som koser seg med lesing til alle døgnets tider. De fikk hilse på verdens flinkeste barnebibliotekar. For jeg er nemlig ikke en slik en. Og som Mikkel sa: «Hun er ikke bare flink, hun er hyggelig også!» Jeg fikk låne eventyrstolen slik at vi fikk sunget og lest eventyr. Og så hadde de überkule SFOdamene klart å snike seg ut og hente burgere på Maccern. De ble fortært med saft i møterommet.

Og enda hadde de litt tid til overs. Så da fant jeg rett og slett fram trimCDen vår og så trimmet vi! 15 minutter med tøy og bøy. Og når de andre damene ellers ler av meg på risteløsøvelsen som er helt til sist, så hadde ikke ungene noe problem med å overgå min risting i dag 😀

Dagen er straks over, ungene snart i seng og jeg – jeg har litt god mammasamvittighet og synes det er knusekoselig at poden synes bibliotekbesøk hos mamma er kult å invitere SFO på!