På en fredag

Hverdagen går litt framover på det viset at plutselig er det stopp et sted og noe biter seg sjøl i halen. Slik er det med det meste. Men nå synes jeg at vi har fått vår del av halebiting og ønsker meg så inderlig at det meste bare kan skli avgårde i passe hverdagstakt.

Vi hadde fått estimert reisetid til omtrentlig kanskje januar. Men i dag kom beskjeden om at slik blir det nok ikke.

Vi er lei for å måtte informere dere om at Holt har orientert om at det ikke vil bli utstedt noen flere utreisetillatelser (EP) i år. Begrunnelsen Holt har fått fra departementet som behandler disse sakene, er at stansen skyldes G-20-toppmøtet som Seoul skal være vertskap for 11.–12. november. Arrangementet regnes som Sør-Koreas største i internasjonal sammenheng på mange år.

Som de fleste av dere vet, har ventetiden fra tildeling til hentereise ligget på i gjennomsnitt 5 måneder i år. EP’en har som regel blitt utstedt 4-6 uker før reisebeskjed. Vi har spurt Holt om de kan si noe om hva vi kan forvente oss neste år, hvorpå vi har fått til svar at de ikke vet. De vil imidlertid holde oss oppdatert.

Så vi snakker nok nå februar eller mars. Antageligvis mars. Vi har fått masse fine klær, senga står klar, bilstol er kjøpt, badebalja vil ha plasking, vogner i flertall er her, eller kommer fra venner og familie. Det er så hyggelig å se og vite at Elias allerede har gjort et lite visuelt inntog her hos oss. Nå er jeg litt lei meg for at han kanskje blir for stor for noen av klærne. Men mest av alt er jeg sliten av å vente. Og så har jeg ikke noe annet valg enn å gjøre nettopp det – enda en stund til.

5 kommentarer

  1. Åh, skjønner såå godt at du er sliten av alle ventinga! Det er helt utmattende, og så klarer man ikke annet enn å tenke på han som er så nær, men likevel så langt unna.

    Skjønner nå at da vi fikk tildeling for snart tre år siden, så var vi utrolig heldige, fordi vi fikk reise etter knappe to måneder.

    Jeg syns det var tungt å feire jul det året, når jeg visste at min datter var på andre siden av kloden:( Men jeg tok kontakt med VB, og fikk lov å sende en liten julegave og en hilsning til fosterfamilien.

    Sender deg en stor venteklem:)

  2. Husj, det er slitsomt med sånn venting, og for dere har jo ventetiden virkelig vært helt vanvittig lang. Nå vet dere hvem dere venter på, noe som sikkert både gjør det hele bedre – og vanskeligere.

    For oss gikk det heldigvis rimelig raskt fra tildeling og til hentereise, men vi hadde jula i mellom. Det er rart å feire jul med ett av barna sine så langt unna, men det gikk mye bedre enn jeg trodde. Og nå i ettertid elsker Lillesøster å høre om hvordan vi ventet og ventet og ventet og lengtet etter henne. Tenk det, du, når du kan fortelle minstemann den historien for sjuhundreogfemtiende gang. Det blir fint! 🙂

  3. Det var en fin ide med en liten julegave – tusen takk for tipset, Merete!
    Vi skal nok ha noen gaver under treet til Elias også, for det er jo som du sier, Hanne – vi feirer jul med et av barna våre langt unna.

  4. Sukk. Jeg har også feiret jul med et barn på andre siden av kloden. Det var ikke greit. Derfor feiret vi jul i India i fjor, med fare for at alle papirene ikke var helt klare og vi ikke kom oss hjem til forespeilet tid.
    Den siste nervepirrende ventingen er forderdelig, utmattende, spennende, uutholdelig og litt fantastisk på samme tid.
    Tvi tvi.

    Camilla

  5. Venting er no herk, så leit at dere må vente mer.Vi vil gjøre alt vi kan for å gjøre ventetiden lettere. Stor klem fra Liv og Lars

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s