Plutselig, om enn ikke helt endelig

Tenk så har vi fått beskjed om at utreisetillatelsen til Elias er klar i Sør-Korea og så er turen plutselig så uendelig mye nærmere – men dog nesten mer surrealistisk enn noensinne. Det er nesten så jeg ikke skjønner det, nesten så jeg ikke tør helt å tro på det, nesten så jeg tenker at denne tilstanden vi har vært i siden august i fjor aldri helt skal ta slutt.

Så kommer ei venninne med en liten ventegave. Pakket inn i eventyrfrosk og gråpapir slik at det blir fint bare å se gaven og lese kortet. Så kommer det et annet menneske som ikke prøver å forstå hvordan det er akkurat nå, men som gjør det allikevel. Med kortet og froskene og peppermyntebladene som gir verdens beste te å drikke mens dagene går litt nærmere avreise.

Reklamer

3 Comments

  1. oj 🙂 Så bra !! Et lite,stoooooort steg nærmere Elias. Plutselig flyr dagene avgårde og du ikke helt vet om du rekker alt du hadde tenkt å gjøre. » Plutselig «sitter på flyet , så «plutselig» er den nye hverdagen der- og alt føles som om det alltid har vært slik. Riktig. At tiden i venteland er et vagt minne….
    Snart nå, snart ❤

    L.

  2. Åh…nå ble jeg glad på deres vegne:) Et steg nærmere 🙂

    Og by the way…de knekkebrødene så jo knall ut.
    Har hatt planer om å lage det jeg også, men har altså ikke kommet så langt.

    Ha en flott uke 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s