Hunger Games i Nord-Korea

BildeJeg sluker bøker som True Blood og har kost meg gjennom triologien The Hunger Games. Kost meg fordi bøkene er godt skrevet og forfatteren skaper et verdensbilde som er et framtidsbilde, samtidig som det er lett og kjenne igjen regimer og måter å herske på. Filmen så jeg sammen med en elleveåring som ikke har lest bøkene. Det var greit å ha lest bøkene på forhånd,slik at jeg kunne si i fra når det kom scener jeg visste at akkurat min elleveåring kunne komme til å reagere på.

Nå tenker du kanskje at bøkene og filmen mest av alt handler om unger som sloss mot hverandre mens de fillmes til forlystelse for de herskende makter. Jeg synes bøkene handler om det – også. Men de handler vel så mye om et totalitært regime som gjør innbyggerne i de 12 distriktene maktesløse, paranoide og i stor grad ute av stand til å gjøre noe med sin egen situasjon.

BildeEt par bøker lest senere, leste jeg Escape from Camp 14: One Man’s Remarkable Odyssey from North Korea to Freedom in the West. En bok som satte seg som en stein i magen og en tang rundt hjertet. Så ubeskrivelig er historien om Shin som er født og oppvokst innenfor en av de mange straffeleirene som finnes i Nord-Korea. Det er ufattelig at det finnes land som klarer å bryte ned hundretusener av mennesker. Så vanskelig synes jeg det er å håndtere mentalt at jeg ikke helt klarte å forklare for mannen hvor ubegripelig jeg synes det er at mennesker opplever dette i dag – i vår verden.

Elleveåringen med lange ører lurte på hva vi snakket om, hva slags bok det var jeg leste. Og forklaringen min kom av seg selv. Jeg har lest en bok som handler om mennesker som bor i et land hvor de har det slik som i The Hunger Games. The Capitol – den herskende elite – er enerådende i sin makt overfor resten av innbyggerne i distriktene. Den makten bruker de til å holde alle «de andre» sultne, kalde, maktesløse, paranoide og for alltid usikre på hva straffen kan komme til å bli. Elleveåringen hadde ingen problemer med å skjønne hva jeg prøvde å si.

Ungdomsbøkene har en dybde som sier mye om hva vi skal passe oss for å bli. Boka om Shin sier alt om hvor ødeleggende virkeligheten kan være. Den sier ikke hvordan vi skal klare å få bukt med det. Sånn sett slutter ungdomsbøkene bedre. Mens boka om Camp 14 fortsatt sitter i magen og hjertet mitt. For historien om Shin er en historie om mennesker helt uten håp, historien om Katniss inneholder et håp og en viten om noe bedre.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s