Når dagen blir for kort. Det blir den når kroppen ikke orker og jeg sover klokka halv åtte.
Når dagen begynner godt. Det gjør den når jeg våkner etter over elleve timers søvn med en glad toåring ved siden av meg.
Når dagen blir lang nok. Når sola skinner hele dagen og vi bruker tida på å gå tur. Når verandaen endelig blir beisa, med beis kjøpt for et år siden.
Når dagen blir god. Med et glass vin i nybeisa utestue, med lyserosa skinn i kinna og nyplanta gulerøtter i grønnsakshagen.
Når morgendagen venter. Og jeg håper følelsen av sol har satt seg i huden og kroppen klarer å dra seg sakte og stødig inn i arbeidsuka. Og at den holder på roen og ikke ramler ned i slitenheten på lenge.
Olavas rike 