Det er ikke så enkelt å forklare treåringen hvorfor jeg skal på hytta for andre helg på rad. Siden vi forlot den forrige helga har mamma vært borte i fem dager mer eller mindre i strekk. To dager hjemme og jeg skal avgårde igjen. Det gjør ikke så godt i hjertet og er ikke spesielt enkelt å forklare på vei hjem fra barnehagen. Å snakke om innspurt på masteroppgave for en treåring krever litt.
Mamma skal på hytta for å skrive. Jeg går på skole og skal gjøre lekser. Jeg gleder meg til jeg er ferdig med leksene sånn at jeg ikke trenger å dra vekk i helgene. Da kan jeg være sammen med deg.
Jeg gleder meg til jeg er ferdig med leksene.
Sånn er det.
Lykke til, Karianne! Når oppgaven er levert får man livet tilbake, og det kjennes så veldig, veldig fortjent! God skriving!
Det var det ja… https://olava.wordpress.com/2013/04/19/pa-den-kognitive-rand/ Men takk for oppmuntrende ord 😉