Valgkampen er over for i år. Jeg har visst hva jeg skulle stemme hele tida, men det er allikevel interessant å følge med på debatter, diskusjoner og ordkamp. Nå tenker jeg vi trenger å trekke pusten litt og gå videre. Og vi trenger noen følgesvenner på veien. I valgkampen er hva du mener viktig, men hvordan du sier det, er viktigere. Kombinasjonen av hva du mener, hvordan du sier det og hvordan du lever etter det, må til. Derfor har jeg oppsummert valgkamp og politikk i fire fine følgesvenner du kan ta med deg videre.
VÆR NAIV
Gjennom valgkampen har vi gjentatte ganger hørt flere si det til hverandre, folk til politikere, folk til folk, eller politikere til folket – vi må ikke være naive. Å være naiv i den politiske debatten er ikke ment positivt. Vi må ikke tro at det kan gå godt om vi åpner for det andre vil stenge for. Fra folk til folk: «Hvorfor er nordmenn så naive med innvandring?» eller fra politiker til folket: «Veldig mange naive folk som svirrer rundt i Oslo». Du er naiv om du tror på noe annet enn meningsmotstanderen. Det er bare å lese gjennom noen kommentarfelt, eller ha hørt på en partilederdebatt, eller to. For i løpet av høsten har vi også lært at vi ikke skal stole på naive mennesker. Naiv er å være godtroende. Ifølge Store norske leksikon er du da barnlig, blåøyd og lett-troende. Akkurat det vi trenger å være framover en stund. Vi trenger å tro på det beste om hverandre. Samme hva du stemte på i år, eller om du lot være stemme. Møt naboen, kameraten, kollegaen, ekspeditøren, selgeren, eller hvem det måtte være, med litt god gammeldags blåøyd naivitet, litt barnlig godtroenhet. Forvent det beste. Vi trenger det alle sammen nå.
VÆR KRITISK
Det er ikke så enkelt å vite hva du skal tro på underveis i kampens hete. Og hett har det da vært i nyhetene til tider. Vi har til og med lurt på om alt kan være sant, eller er det rett og slett falske nyheter? Så vi må følge med og tenke sjæl, ikke tro på alt vi ser. Det er bare det at det koster litt å tenke og sjekke. Men vi kan ikke stoppe nå. Det er liksom nå det gjelder. Nå, og egentlig alltid. Så finn fram den kritiske tenkeren i deg og vit at det finnes hjelp. Norsk bibliotekforening har oversatt åtte enkle steg fra FactCheck.org – disse enkle hjelperne kan du bruke for å sjekke om det du leser på nett, holder mål.
- Vurder kilden din – klikk deg videre, undersøk nettsida og formålet
- Søk opp forfatteren – fins personen og er han eller hun troverdig?
- Sjekk datoen – deling av gamle nyheter er ikke alltid relevant for aktuelle hendelser
- Er du forutinntatt? – kan dine egne overbevisninger påvirke dømmekraften din?
- Fortsett å lese – sensasjonelle overskrifter generer klikk, hva er egentlig saken?
- Fins det kilder? – klikk på lenker, stemmer informasjonen overens med saken?
- Er det en spøk? – Merkelige saker kan være satire, sjekk forfatter og nettside for å utelukke
- Spør ekspertene – spør en bibliotekar, eller oppsøk en nettside for faktasjekk
LÆR FOLKESKIKK
I sosiale medier har det blitt diskutert minst like mye som i aviser og på TV. Det er ofte fryktelig å gå inn i kommentarfeltene og lese hvordan vi snakker til og om hverandre. Politisk diskusjon er intet unntak og intet tema er for lite eller stort, kommentarene kan bli mange og regelrett stygge. «Vi kan fjerne deg» er et av de snillere eksemplene. Det finnes de som ikke holder seg for gode til å mene at de som mener noe annet, like gjerne kan forsvinne, bli utsatt for det utenkelige, eller det som verre er. Folkeskikk gjelder uansett hvor vi er. Tenk på at du har familie, venner og bekjente som kan lese det du skriver. Kanskje ser de det ikke i dag, eller i morgen, men hva om de kommer over deg og det du skrev om noen år. Det du skriver blir stående der for alltid. Folkeskikken gjelder alltid, overalt.
FORVENT FOLKESKIKK
På samme måte som vi må lære oss folkeskikk, skal vi også forvente den. Fra alle, uansett alder, tid og sted. Da Tor Andre Johnsen, på sin facebookside, mente noe om den 17 år gamle ungdomspolitikeren Anujanmanyang Kathir, tok det ikke lang tid før politikere og vanlige folk, kjente og ukjente tok til motmæle og sa ifra at det ikke går an å skrive slike ting som «Hææ? Seriøst? Er det 1. april eller er det slik folk Ap satser på fremover?». Vi hadde flere eksempler på at politikere i kampen om velgerne, valgte å latterliggjøre motdebattanter, men i de fleste tilfellene så vi også at mange ba dem som tråkket over streken, om å tenke seg om, be om unnskyldning, eller å ordlegge seg på andre måter. Det skal vi fortsette med – å be folk oppføre seg.
Vi forventer folkeskikk fra andre. Det er bare det at vi må lære oss god folkeskikk, for å kunne forvente den av andre. Vi kan ikke være naive og godtroende, uten samtidig å være kritisk og vurdere hverandre, det vi leser og det vi ser til daglig. Følgesvennene jeg gir deg henger sammen. Ta med deg fire fine følgesvenner og det vil gå oss godt, tror jeg. Også etter valget.
Signert, publisert i Hamar arbeiderblad den 6. oktober 2017
Olavas rike 