Hjernen ligger i stabilt sideleie. Det er sommer. Øya mine skifter fra å se på lange strender, til blått hav og statusoppdateringer på sosiale medier som facebook, instagram og en tyvtitt innom det mer ungdommelige VSCO, for å sjekke ut hva unga legger ut fra ferien. Det de legger ut, ligner til forveksling på det alle andre legger ut. Det er en jevn strøm av bilder fra storbyferier, strandferier, solferier, teltturer, fjellturer og hytteturer. Det er mange bilder av god mat, laget på fine restauranter, over bålet og/eller på eget kjøkken. Det egne kjøkkenet befinner seg overalt i verden, fra det spanske du har lånt, til ditt eget, hvor du tilbringer ferien din.
Det er så deilig å la hjernen hvile og ta inn både fritid, ro og kranglinga til ungene. Jeg klarte akkurat ikke å gjøre meg ferdig med alt jeg hadde planlagt å gjøre meg ferdig med før ferien starta. Det er sånn det pleier å være, det er nesten sånn det skal være for at det skal kjennes at nå starter ferien, nå starter den tida hvor hjernen kan roe ned. Ikke alt er gjort, det venter når jeg kommer tilbake til høsten. Det venter, slik at jeg bare kan ta fatt – på nytt.
Nytt av året, er det derimot at jeg jobber på et studiested. Jeg hadde glemt hvor stille alt blir når studentene er ferdig med eksamener, når alle oppgaver er levert inn og biblioteket tømmes for alle de som sitter der fra klokka sju om morgenen til langt på kveld, med PCer og hjerner som vrenges. Biblioteket går fra å være et sted som summer av aktivitet, spørsmål og konsentrasjon, til å bli helt helt stille. Vi som er igjen skal gjøre oss og biblioteket klart for neste nye kull som starter opp til høsten – og for en gang skyld setter vi på radioen på det høyeste volumet, midt i lokalet, mens vi rydder i pensumbøkene. Resten av studiestedet stopper også, slik Norge stopper litt opp og sommeren skal få gjøre seg ferdig før vi skal i gang igjen.
Det er litt sånn overalt. Kontorganger, skoler og til og med Stortinget stopper opp i juli. Der hvor lydene er i konstant bevegelse resten av året, blir det overdøvende lydløst på en måte som er helt unik for den norske sommeren. Prøver du å ringe et offentlig kontor for å få hjelp til noe, for eksempel å få svar på hvordan du fyller ut byggesøknaden du må ha klar i september, så er det ingen å få svar fra. Og det er egentlig helt i orden.
Jeg kunne irritert meg over kontorer som står tomme og hjelp som ikke er der. Men jeg tror det er helt greit at vi lar oss forføre inn i sommeren og tidløsheten en liten stakket stund. Hjernen trenger å ligge i stabilt sideleie i de tre, fire eller fem ukene av året, som vi har sommerferie. Den sparkes tidsnok i gang, med utfordringer som hverdagskabal, nye jobber, ny skole, venner du ikke har møtt ennå, eller bare hverdagen. Hverdagen skal løses. Hverdagen skal løses på like ulikt vis som vi feirer sommeren og ferie.
Og vi er ganske flinke, synes jeg. Når jeg følger strømmen av ferie- og sommerbilder innimellom mine egne ferie- og sommerbilder, så er det en ting som slår meg – vi gjør det vi vil gjøre. Jeg heier på deg som tok toppen av Galdhøpiggen med hele familien. Det er sabla godt gjort! Jeg smiler til deg som koser deg glugg med god mat på cruisebåten i det Kaspiske hav. Jeg misunner dere som bestemte dere for å telte rett utenfor stuedøra og som dermed får utsikt over alle de flotte Lyngenalpene. Jeg synes det ser superdeilig ut med den stranda du har ligget på den siste uka, med boka og sola som utsikt. Jeg skulle gjerne vært med på den treretters middagen dere tok hos Brimi på Lom, etter Norge på kryss og tvers. Jeg håper grønnsakshagen min klarer seg like fint som din, den du har stelt så godt med i hele sommer, der du ferierer med masse besøk hjemme på egen veranda. Jeg gleder meg til å kunne sitte og se ut på regnet fra egen hytte, slik dere har gjort en hel, kanskje litt lang uke.
Nordmenn jobber ikke de lengste arbeidsukene, om vi sammenligner oss med andre rundt omkring i verden. Statistikk fra Organisasjonen for samarbeid og utvikling i Europa, OECD, viser at Norge ligger nær bånn i en sammenlikning med en del land i Europa og resten av verden. Men vi er visst ganske effektive, viser samme statistikk. Så det betyr ikke at vi ikke gjør vårt beste og at hverdagen er passe travel og at hjernen er på det meste av tida – for at vi skal klare oss best mulig i skole, studier, jobb og fritid. Derfor synes jeg du skal ta ferie med god samvittighet. Ta tak i tidløsheten, roen, kranglinga, utsikten, maten, boka, eller det du måtte trenge – for å kjenne at nå har du ferie.
Høsten kommer, den. Vær sikker. Hjernen kommer til å måtte karre seg opp fra det stabile sideleiet. Den kommer til å måtte gjøre seg klar, nok en gang. Med sommeren i bakhånd, kommer du helt sikkert til å være nokså klar for det som kommer.
Signert, publisert i Hamar arbeiderblad den 14. juli 2017
Olavas rike 