Veien til fortapelse er brolagt med godis og spillkonsoller

Sitatet er lånt fra en medarbeidende dataspillbibliotekar. Som forøvrig er en flott bokprater i tillegg.
Jeg oppdaget nemlig at noen var fryktelig sinte på oss fordi vi lokker barna til biblioteket, midt på natta – og vi lokker både med godterier og spilling. Leserinnlegget sto i lokalavisa og var på fire-fem korte og konsise setninger som ikke levnet leseren i tvil om hvordan bibliotek ikke skal drives. Det ble sågar så alvorlig for noen at det ble ringt inn en bekymringsmelding til avisa, hvor ordet omsorgssvikt ble nevnt sammen med spilling i bibliotek. Jeg går ut fra at innringeren stilet meldingen både til oss spillende bibliotekarer og de foreldre som sendte barna sine avgårde på spillnatta. Og jeg må innrømme at jeg tenkte nokså kategorisk at dette måtte dreie seg om en eller flere damer i voksen, les: veldig voksen (gammel) alder, som synes at bibliotek skal dreie seg om det det alltid har gjort. Og det synet er de jo alldeles ikke alene om. Så jeg lo godt og postet en morsom status på facebook, mens jeg forventet at de fleste selvfølgelig er enig med meg. Det var de som la igjen kommentarer også. Godt for meg.

Dagen etter slo jeg forøvrig fast at kirka også driver med overnatting som begivenhet. Og begrunnelsen i avisa lød nokså kjent. Man vil gjerne rive ned noen forestillinger om hva kirka er og for hvem. Derfor lot de en gjeng unger kose seg med voksne, snakk og natt før de dagen etter forberedte en gudstjeneste. Kanskje det hjelper med gudsrommet mot fortapelsen av unge sjeler?

Idag hadde jeg en trøtt morgen på jobb. Hyggelig var det å få en konvolutt adressert til meg med det litt høytidelige «Bibliotekar» foran navnet mitt. Ingen avsender utenpå, men konvolutten var en Unicef-kovolutt og siden vi er i de tider vi er i, tenkte jeg at jeg kanskje fikk et julekort? Den gang ei. Derimot fikk jeg en kopi, sirlig registrert med dato for publisering i avisa. Kopien var av det før nevnte leserinnlegg. I tillegg fikk jeg en kopi til. Av en leder som sto i Klassekampen i august. Lederen tar for seg bruk av PCer i den norske skole. Og han er alldeles ikke imponert over at PCer skal brukes. For ITU som er «en statlig nedsatt propagandasentral for å innføre flest mulig pc-er i skolen, melder at «den norske grunnskolen er akterutseilt og klarer ikke å integrere data i undervisningen.» Og det vil ikke Bjørgulv Braanen være med på. Heller vil han: «Gjenreis i stedet boka, og oppøv elevene i skriftlig referat.» Så det så. Det er nok avsenderen av brevet enig i. Og mener at jeg må ha en innførsel i hva vi skal drive på med. Jeg er bare litt usikker på om vi også skal ta på oss ansvaret for at boka skal gjeninnføres i skolen også?

Uansett – jeg lurer litt på om jeg er i ferd med å få min helt egen «stalker(1)». Og forundres over at det alltid er noen som mener at det må være et enten eller. Hvorfor kan det ikke være både og? Jeg mener det er i den verden de fleste av oss befinner seg i. Og hva er galt med å ta hensyn til og dyrke det at vi mennesker har ulike interesser, forutsetninger, behov og kompetanser? Jeg har aldri skjønt behovet for å sette allting opp mot hverandre. Kjemp kampen for det du brenner for, men brenn ikke ned det andre kjemper like hardt for!


(1) Stalking, an act of intrusive behavior or unwanted attention towards a person (Wikipedia). Morsomt er det forresten av ordet også brukes i spillsammenheng:
Stalker: Shadow of Chernobyl, a first-person shooter based on Roadside Picnic
Stalker: Clear Sky
, a prequel to S.T.A.L.K.E.R.: Shadow of Chernobyl
Stalker: Call of Pripyat
, a sequel to S.T.A.L.K.E.R.: Shadow of Chernobyl

 

Reklamer

4 Comments

  1. Dette er jo bare trist! Hvis jeg kan våge meg på en liten gjetterunde vil jeg tro at denne innskriveren er en av de gamle fra Odden – de som klaget på at ungdommen fikk skaterampe ute på Koigen, som gjorde ALT for å få dem vekk derifra (ungdom som har det gøy, gud forby, de er sikkert i gang med å planlegge noe grusomt). Ett av klagepunktene var at det bråket sånn, og forstyrret de som hadde hus som vendte mot Koigen. Kommunen stilte med en kar med lydmåleutstyr, men han måtte dra igjen med uforrettet sak, for bølgesuset fra Mjøsa og måkeskrikene fra samme sted overdøvet skatelydene sånn at maskinen hans ikke plukket opp noen ulyder…

    Men når alt kommer til alt er det vel snakk om et engstelig menneske det her. Tenk at noen sitter i sitt lille hus og er så REDD for ting de ikke kjenner til (vi kan vel ganske trygt gå ut i fra at dette er et menneske som aldri har tatt i en konsoll, bare lest skremselspropagandaen), og føler at de må gå ut og KLAGE på det. Og anonymt? Pysete. Og en bønn om å ikke bli tatt seriøst. Heldigvis 🙂

    Trenger du noen form for støtte kan jeg gi deg emailen til Faltin Karlsen hos oss, han skriver doktorgrad om spill, og forsker på nettopp avhengighet – og han sitter på solid tallmateriale som viser at «spillavhengighet» ikke er det de som hyler høyste vil ha det til 🙂

    1. Takk Stjernesøkeren, men jeg tar ikke det så alvorlig og har ikke tenkt å følge det opp på noen som helst annen måte enn å sukke litt på nett 😉 Som deg tenker jeg at det er noen som ikke kjenner til det samfunnet vi beveger oss i. Slik er det jo alltid. Irritasjonen ligger i måten man prøver å kontakte meg på. Men det er ingen stor irritasjon. En liten kløe, kanskje?! Tror ikke noen kan bevege dette eller disse menneskene i noen som helst annen retning enn den de allerede tråkker opp.

      Og har jeg lyst til å smile kan jeg jo bare se på de vakre bildene dine fra et alldeles fortryllende bryllup 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s