Skip to content

Nye starter

oktober 15, 2015

Det er mange ting som betyr at vi starter på nytt. Kanskje kjennes det ikke sånn ut til vanlig, at vi starter med nye ting underveis i det daglige. Men vi gjør jo det.

Her for eksempel – her har det vært stille en god stund. Det har vært stille om at eldstemann startet opp på videregående høsten 2014. Det har vært stille om at mellommann startet opp ungdomsskolen samme høst. Og det har jammen vært stille om at minstemann startet opp barneskolen nå i høst.

Den siste oppstarten er nok kanskje den mannen og jeg har kjent best. For sjøl om det er en stor endring å gå fra ungdomsskole til videregående og fra barneskole til ungdomsskole, så har overgangene sklidd fint og med unger som i stor grad organiserer egen skolehverdag sjøl.

For minstemann er det en stor overgang fra å være en av ni størstinger i barnehagen til å bli en av 45 i første trinnet på skolen. Å skulle huske på klær mellom skolegarderobe til SFO, å skulle bli kjent med både klassekamerater og andre elever på skolen, å skulle bli kjent med lærere og annet personale, å skulle lære masse nytt og gjøre lekser etter skoletid. Det er altså så mye! Og for oss er det like mye. Vi skal se ham avgårde på en best mulig måte. Vi skal sjonglere vår egen arbeidshverdag og ellershverdag med best mulig ro og tålmodighet og overskudd. Og vi skal motivere og stimulere til leksearbeid.

Det har gått fint så langt. Og minsten har hatt en sommer hvor han har blomstret, han har også hatt en seinsommer og høst hvor sosiale settinger som fotballtrening ikke alltid er like lett. Så han har også hatt foreldre som har mista tålmodigheten i tide og utide, som har gleda seg over hvor fint store elever tar imot pittesmå elever og som synes det hele tross alt sklir greit.

Så er det sånn at spesielt jeg lenge har tenkt at vi kan gjøre en forskjell for noen. For et barn vi ikke kjenner. Så det blir kanskje en ny start. Ihvertfall en start på å se om vi kan egne oss som fosterhjem. Men det er mange elementer som skal stemme – og en start betyr ikke nødvendigvis at det i andre enden faktisk ender med at vi blir et hjem for noen som trenger det.

Verdensrommet

april 27, 2014

Minisønn: Er det langt til verdensrommet?
Mamma: Åå – det er veldig langt!
Minisønn: Lenger enn til Hunderfossen?

Nyttårsforsetter

januar 2, 2014

Jeg har aldri nyttårsforsetter. Men i år har jeg det. Opp til flere.

  • Jeg skal systematisk velge økologisk der det er enn valgmulighet (Joda, jeg plukker stort sett alltid med meg økologisk der det er et valg, men jeg leter ikke alltid etter det. Jeg drar kanskje ikke dit jeg vet de har et godt økologisk utvalg. det er planen nå. Jeg må aktivisere systematikken i en mestmulig økologisk hverdag.)
  • La være å kjøpe klær, sko og smykker (For jeg har mengder. Masse fint. Men dette punktet er det jeg er mest usikker på å klare…)
  • Være flinkere til å bruke meg av kulturelle mulige opplevelser (Ærlig talt! Det åpnes et fantastisk kulturhus i byen her snart! Og minstemann er litt større og vi har barnevakter  både her og der. Jeg tenker at det er litt snakk om å orke og om å bestemme seg?!)
  • Ta flere ferier og avbrekk som bare er for meg (Prøver i begynnelsen av året med ukestur med minstemann og tante til La Gomera, vil gjerne ha med venner på helgetur,  vil også gjerne ha med andre venner på hyttetur, og damemiddag vil jeg også få til!)
  • Fortsette ferden mot en gråere hverdag (Selv  om ungene protesterer og ikke liker det grå. Mannen er snill og ikke sier noe, selv om han synes det er litt uvant og rart å se det gråe. Jeg har fortsatt et stykke igjen til fargen er ute, ser dere jo under… Kontorbilde)
  • Bruke mer lebestift (For det har jeg lovet mannen, når man er grå kan jeg jo tilsette farge på annen måte😉 )
  • Skrive flere bloggposter enn i fjor (Jeg tror jeg har lyst, jeg tror jeg kan og jeg tror jeg skal få det til)

20140102-134613.jpg

GODT NYTTÅR!

Immatrielle knyttenever

november 5, 2013
tags:

Mellommann på sengekanten: Når kommer pappa hjem i morgen?
Mamma: Han kommer ikke før på onsdag
Mellommann: Dere reiser mye om dagen

Det finnes ikke snev av anklage i utsagnet. Allikevel treffer det midt i magen.

Om å lære av andre

november 3, 2013

Minstemann: Jeg står og tisser. Sånn som pappa.
Mamma: Ja, du begynner å bli stor.
Minstemann: Og så spytter jeg mens jeg tisser. Det gjør pappa og jeg lærer av han.

Forsøk nummer to

oktober 27, 2013

Jeg har forsøkt overgangen til naturlig hårfarge en gang allerede. Egentlig trodde jeg det var lenger siden. Men i 2010 bestemte jeg meg for at nok var nok og at jeg ikke orka flere runder med hårfarging. Selv om den farginga sitter nesten som en ryggmargsrefleks. Jeg har farga håret sjøl så lenge jeg kan huske. Men en ting er å farge håret fordi jeg vil ha forandring. En annen er å farge håret fordi etterveksten er ulevelig. Og den ble for stor, den forskjellen mellom farga og naturlig hår. I 2010. Og så fikk jeg hjelp til å farge det hos snille Ingebjørg frisør en stund. Så da ga jeg opp og begynte å farge det igjen.

Det å bli småbarnsmor igjen, gjorde også noe med valget. For det kjennes litt å skulle være grå småbarnsmor. Noe i meg protesterer. Men det er jo rart, for innerst inne vet jeg jo når jeg begynte å få de første grå hårene. Det var idet jeg ble tobarnsmor. Da var jeg 30. Nå er jeg trebarnsmor. Det ble jeg da jeg var 39, noen uker før jeg rundet førti. Nå er tida.

Tanken er å ta en liten kavalkade over farger jeg har hatt gjennom tidene. Om jeg får tid til å grave fram noen bilder vil tida vise. Men her er ihvertfall et fra 2010 og altså første gang jeg bestemte meg for å bli grå.

Bilde

Going grey

oktober 24, 2013

Jepp. Det er akkurat det jeg har tenkt til å gjøre. Så dette blir den nye kategorien. «Going grey» Bare fordi det høres litt kult ut. Og jeg trenger å føle meg litt kul. Og fordi det finnes mye mer på engelsk om det å gå fra mørk til grå. Jeg er allerede på vei. Så får vi se om jeg trenger litt hjelp underveis.

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.