Den lille hunden er ikke så liten. Faktisk akkurat passe knehøydestor. Med fine rynker i panna, høylydt jodling for de hun elsker og en utømmelig tålmodighet med husets andre toåring.
Men midt oppi det hele ble det litt mye for de to største barne- og dyrepasserne. Så hunden har blitt skeptisk til fremmede og matmor innser at det ligger mye trening på veien tilbake til en tryggere hund. Samvittigheten gnager ganske godt i skrotten, klikkeren og godbitene er framme igjen og vi trener daglig. Men enda vet jeg at vi sikkert skulle trent mer.
